Slik levde de livet
Nylig ble det oppdaget en serie med mystiske fotografier som kan kaste lys over hvordan det var å vaere ung kvinne for hundre år siden.
Bildene er av unge jenter fra arendalsområdet som drikker og røyker i hagen, lever livet i europeiske byer og i det hele tatt oppfører seg på en forfriskende moderne måte. Nå er de identifisert. Deres opplevelser er naert knyttet til viktige deler av både fotografiets og kvinnefrigjøringens historie.
Historien om fotojentene starter med et metallskrin godt gjemt i bakerste hylle i arkivet på KUBEN. På innsiden fant vi noen gamle pakker med glassplatenegativer, altså slike fotografiske negativer som ble brukt i det første århundret av fotografiets historie. Ved første øyekast var det ikke noe saerlig spesielt ved dette materialet. Emballasjen tydet på at bildene stammet fra begynnelsen av 1900-tallet, men i likhet med mange andre kuluturhistoriske foto manglet de opplysninger om motiv og fotograf. Noe pirret likevel interessen. Bildene, som tilsynelatende gjenga ordinaere familiesituasjoner, inneholdt svaert mange kvinneskikkelser, gjerne i konstellasjoner som ikke er så vanlig i denne typen samlinger. De ble derfor lagt til side for digitalisering.
Mysteriet avdekkes
Dette ble begynnelsen på en reise inn i fotohistorien, både geografisk og tematisk. Mange av bildene var riktignok tatt i Arendal, men en god del av dem så også ut til å stamme fra utenlandsreiser, der en gruppe unge kvinner har latt seg avbilde på turer i fjell og by. På noen av eskene fant vi et lite merke som stammet fra en fotoforretning i Genève, og dette ga grunnlag for videre undersøkelser. På nett lette vi etter landemerker som var gjengitt i bildene, først og fremst i Sveits, men også i Europa generelt.
Etter hvert kunne vi rekonstruere en reise som startet med båt fra Langbrygga i Arendal, fortsatte med tog gjennom Danmark og Tyskland, og endte med et opphold i byene rundt Genèvesjøen – Genève, Montreux og Lausanne, og med turer i områdene rundt. Det finnes bilder med sommermotiver fra Sveits, men i en del av bildene er åpenbart også tatt om vinteren. Kvinnene som opptrer på bildene har mest sannsynlig opphold seg på kontinentet i 10–12 måneder, og overvintret i Hauteville Pansjonat i Genève.
Det var spesielt to unge kvinner som stadig dukket opp på disse glassplatene. Hvem kunne de vaere? Heldigvis har vi materiale som gjør det mulig å identifisere ukjente ansikter nesten hundrer år etter at de er avbildet. Et lite dykk i portrettsamlingen ved KUBEN ga oss svaret. Det dreide seg om Sophie og Elinor Eyde, altså døtrene til Christian Eyde og niesene til den senere så kjente industrigründeren Sam Eyde. Som representanter for Arendals mer bemidlede overklasse har søstrene Eyde hatt gode økonomiske forutsetninger for å oppholde seg i utlandet over tid. Kanskje har de i dette tilfellet vaert på en ferietur med norske venninner. Eller kanskje har de gått på en skole i Genève, og i den anledning vaert del av den jentegjengen vi ser på bildene.
Sikkert er i hvert fall at jentene fotograferte i en tid da amatørfotografi fortsatt var noe ganske nytt og trendy. Den som fulgte med i tiden måtte selvfølgelig ha sitt eget kamera.
Motebevisst og moderne
I dag kan alle ta bilder med sine mobiltelefoner og digitale kameraer uansett kjønn eller alder, og uten kostbart utstyr eller dypere kunnskap om fotografi. Fra oppfinnelsen av fotografiet på 1830-tallet fram til 1880 årene krevde fotografering avansert kunnskap både om kamerateknikk og fotokjemi. I tillegg var både fotoapparater og mørkeromsutstyr kostbare investeringer.