Må krysse 80-sone uten lys for å ta buss
På Løddesøl-sletta krysser skoleelever 80-sonen uten veilys, som de også må gå langs for å komme til busstoppet. Beboerne vil ha fartsdempende tiltak.
Beboere på Løddesøl krever nå tiltak for å bedre skoleveien til bygdas barn. Elevene må krysse en 80-sone uten lys for å komme seg til skolebussen.
– Et spørsmål om tid før det skjer en alvorlig ulykke her, sier foreldre til barna som må krysse veien.
Etter at Løddesøl skole ble nedlagt har veisikkerheten forverret seg på Løddesøl-sletta. Frem til da gikk barna fra byggefeltet til skolen på en gangsti.
– Arendal kommune og Statens vegvesen forventer at barna skal gå 600 meter for å stå i det lille busskuret som kom på plass ved den gamle skolen etter at skolen ble lagt ned, sier Eirik Evensen.
Han får støtte fra Roy H. Asbjørnsen som bor borte ved 60-sonen. Heller ikke der føles det trygt å sende barna langs veien, og han kjører derfor datteren til skolen på Rykene.
– Hele Løddesøl-sletta er farlig for myke trafikanter. Den er jo kjent for «fri fart». I 60-sonen ser vi forbikjøringer i 100 kilometer i timen, sier Asbjørnsen.
– Ser ikke ungene
En marsmorgen i solskinn er sletta ganske oversiktlig, men snøen har både gjort busslomma mindre og veien elevene må gå langs smalere.
– Noen biler sakker litt av, men mange gir flat pedal forbi, sier Mats Jensen (15).
Han synes ikke det er så ille å krysse veien når det er lyst, men i flere av årets måneder er det mørkt.
– Spesielt skummelt er det med de minste som ikke følger så godt med og ikke klarer å lese trafikkbildet slik at de skjønner hvor fort bilene kommer, sier Mats.
Om ikke elevene er direkte redde for å gå langs veien, så vet de at det ikke er trygt å gå langs veien der tunge kjøretøyer og andre kjøretøy kommer i høy hastighet.
– Sjåførene ser ikke ungene, sier Simon Gundersen (15). Foreldrene er engstelige. – Dette er risikosport, sier Jeanett Jore.
Datteren på snart 12 får nå gå alene til bussen, men det fikk hun ikke i starten. Til høsten skal et av hennes andre barn begynne på skolen.
– Vi bør få gangfelt, sier Linea Evensen (11).
Holdes ansvarlig
Løddesøl-sletta har vaert en gjenganger for klager på trafikksikkerheten. Roy H. Asbjørnsen anslår at han har jobbet med det i 10–15 år.
Nå har han igjen sendt brev til kommunen og lokalt veivesen, hvor han viser til to ulykker i 60-sonen som ikke medførte personskader, men som han mener kunne gått skikkelig galt.
– Skjer det en eller flere alvorlige ulykker i forbindelse med 60-sonen eller andre farlige krysninger på sletta (skolebarn til/fra buss), kommer vi til å holde Statens vegvesen ansvarlig. I brevet fra Statens vegvesen fra oktober 2011 bekrefter du, Glenn Solberg og Paul Ridola at 60-sone er en sikker strekning for skolebarn og mosjonister?
Tør dere fortsatt stå for dette? Etter at Løddesøl skole ble nedlagt er det flere barn som må krysse vei for å vente på buss til Rykene og det skjer i et tidsrom med mye trafikk», er blant det Asbjørnsen skriver i brevet.
Når Statens vegvesen skal vurdere trafikksikkerhet, tas det blant annet utgangspunkt i politiets rapporter der det har vaert personskader.
– Det har ikke vaert dødsulykker på alle veiene som har fått fartsdumper, påpeker Asbjørnsen.
I brevet til veivesenet og kommunen forteller han at han har bodd i de to naermeste husene ved krysset siden 1971, og var som barn vitne til dødsulykker.
– Det måtte to-tre dødsulykker til før krysset ble bygget om tidlig 90-tall, og det er vel ingen som ønsker at det må til igjen! Vi ønsker derfor at Statens vegvesen kan ta opp denne saken igjen og seriøst vurdere fartsdempende tiltak før det skjer noe alvorlig. Vi er flere som stiller opp på en eventuell befaring eller møte vedrørende dette.Vi forventer også at Arendal kommune igjen kommer på banen med anbefalinger om fartsdempende tiltak, da de er ansvarlig for nedleggelse av Løddesøl skole som har bidratt til mange flere krysninger av denne farlige sletta, grunnet buss til Rykene skole, skriver Asbjørnsen.
– Det er ingen tvil om at Arendal kommune har stort ansvar her, sammen med Statens vegvesen, sier Roy Atle Jore, og legger til at de aller fleste aktivitetene i området, som Norges største wakeboardklubb og andre aktiviteter i Nidelva, fot-
ballbanen og togstasjonen er på motsatt side av veien i forhold til byggefeltet.
Beboerne finner det utrolig at ikke Løddesøl er med i Handlingsprogrammet for fylkesveier i Aust-Agder 2015 – 2017.
– Vi mener at barns trygghet og sikkerhet er en av politikernes aller viktigste oppgaver og vi finner det utrolig at små barns sikkerhet ikke blir tatt alvorlig, sier Jore.
– Kommunen må definere
Glenn Solberg, seksjonsleder for plan og forvaltning i Statens vegvesen region sør, sier at det er kommunen som må definere om skoleveien er trygg eller ei. Han påpeker at Løddesøl-sletta er oversiktlig, men at han gjerne tar et møte med kommunen om saken.
Han påpeker at kommunen i 2014 bygde en snuplass for buss på kommunal vei ved den gamle skolen.
– Kommunen fikk trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen til dette. På den måten har eleven et trygt alternativ til å reise til og fra skolen, sier Solberg.
Utover det vil han avklare med kommunen før han kommenterer brevet fra Asbjørnsen ytterligere.
Skuret ble satt opp ved den nedlagte skolen til tross for at beboerne sa at det ikke kom til å bli brukt av mange på grunn av avstanden.
Ordfører utrygg
Ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) har vaert på befaring i området og har spurt regiondirektøren i Statens vegvesen om muligheter for fartsdempende tiltak. Han kjenner til at busskuret ble satt opp der det ble til tross for advarsler om at det neppe ble brukt i saerlig grad. I dag brukes det av kanskje to.
– Når man planlegger kan det se veldig fint ut på planen om å bruke de og de busskurene. I realiteten brukes dem som er lettest og mest logisk å gå til. Da mener jeg vi må tilrettelegge etter faktisk bruk, sier Nordli.
Han påpeker at skoleveien på Løddesøl-sletta har flere faktorer. Byggefeltet, som Arendal kommune startet opp, ble solgt til privat utbygger. Da skolen ble nedlagt gikk utbygger konkurs. Dermed er det høyst usikkert om den pålagte oppgraderingen av krysset fra riksveien til byggefeltet blir noe av.
Under befaringen han var på ble han plassert i busslomma der mange elever venter på skolebussen.
– Det var lyst da jeg var der, men da en semitrailer passerte følte jeg meg likevel ikke trygg. Da kan man jo bare tenke seg hvordan elevene har det, når jeg som voksen ikke følte meg trygg, sier ordføreren.
Agderposten:– Beboerne opplever at ingenting skjer fordi kommunen skylder på veivesenet og veivesenet skylder på kommunen?
Nordli: – Nå avventer jeg svar fra regiondirektøren. Men vi kan ikke skylde på hverandre, vi bare finne best mulig løsning, så får vi ta de grepene vi må gjøre.