Med «gnista» fra Aren
De skjønte vel ikke hvordan vi kunne få bena ned i noe så smått og spisst! De selv går med «batere» på bena. En liten episode som var både komisk og deprimerende, etter som man ta det, var denne:
Tre av gutta kom fra sjømannsklubben, gode og happy etter litt for mange av «spesial vodka».
Ettersom veien til båten var lang, og bena gikk nesten i kyss, var utveien taxi. Som vanlig var det tettpakket med nysgjerrige folk utenfor.
Da disse staute sjøguttene var kommet vel inn i taxien begynte en av dem å klappe og rope «lenge leve chairman Mao». Gjett om han ble populaer! Flere hundre medlemsbøker føk i vaeret og samtlige kineserrøster stemte i da de hørte ordet Mao.
Nevner også i farten at under en fotballkamp mellom kaiareiderne og vårt profflag i Tsingtao vant kineserne 261. De spilte barbent og Ola Nordmann mer eller mindre vodka-dopet.
Kineserbarna er veldig søte. De er kledd så odt med lapper at det tyter ut igjen på aksiden.
Shanghai
var en skuffelse. Da var de mindre kinesiske byene mye penere.
Tilbake til Tsingtao. Skipshandleren der tok med stuerten og meg på sightseeing, og etterpå ut for å spise. Vi gikk gjennom ti retter! Med pinner! Jeg likte ingen av dem . . .