– Mister vi d vi en bit av S
Ternebestanden fortsetter å falle. I Tvedestrand, der sjøfuglen pryder kommunevåpenet, kan det vaere så lite som 40 hekkende par.
Med klippende vingeslag danser makrellterna over sørlandske svaberg. Kanskje stopper den opp i lufta, før den suser ned i vannet etter en fisk.
Terna gir landsdelen karakter – vil mange mene – forteller Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn (SNO). Tvedestrand har fuglen på kommunevåpenet.
Der, som i resten av landsdelen, er bestanden i kraftig tilbakegang. Til Tvedestrandsposten har Pfaff uttalt at det kun er funnet to større kolonier innenfor kommunegrensen Én vest på Lolta for Furøya, og en annen utenfor Nybrygga på Gjeving.
– Påfallende lite
– Hvis dette er alt, snakker vi ikke om mer enn 40 par i hele Tvedestrand. Det er påfallende lite, sa han tidligere i uken til lokalavisen Tvedestrandsposten.
Til sammenligning ble det telt 300 individer i Tvedestrand i 2007, tilføyer Pfaff overfor Agderposten.
– Det kan fortsatt komme til noen trekkere, men det skal vanskelig gjøres å nå 300 terner i år.
– Generell nedgang
– De siste ti årene har terna gått kraftig tilbake både Aust-Agder og landsdelen ellers. Vi har siden 1980-tallet telt sjøfugl i et referanseområde mellom Havsøya i Arendal og Hesnesøya i Grimstad – trenden er klart nedadgående for ternas del, sier Pfaff til Agderposten.
2017-tallene for terna er ennå ikke klare. Fuglene i referanseområdet skal telles gjennom mai og juni, fortsetter han.
– Med et større område får vi også et bedre overblikk. Terna bytter gjerne på hekkeplasser på ulike holmer og skjaer, nevner Pfaff.
I den anledning håper han folk også tipser SNO om ternekolonier av en viss størrelse – mer enn bare noen par.
Det at terna befinner seg naer folk håper han kan bidra til at folk følger med på dem, og passer på,
Landsomfattende retrett
– Sjøfuglarter går tilbake langs hele kysten. Ternene er blant dem.
Det sier seniorforsker SveinHåkon Lorentsen hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han penser inn på matmangel som en mulig årsak til at sjøfuglbestander ebber ut landet over. Hva terna gjelder, går den etter småfisk i overflaten og på grunt vann, sier Lorentsen.
– Og hva får disse fiskene til å forsvinne?
– Den som hadde visst det, svarer Lorentsen Agderposten.
– Det kan vaere endringer i sjøtemperatur, i økosystemene. Det kan vaere at det er mindre av sukkertaren disse fiskene liker å hjemme seg i. Vi har lite konkret kunnskap, men mange indikasjoner på en tilbakegang, sier seniorforskeren.
– Terna er sårbar, selv om den hekker i kolonier. Lokale fakto- rer til at den er borte, kan vaere minken eller forstyrrelser på hekkeplassen - fra dyr, andre fugler eller mennesker, legger NINA-forskeren til.
Pfaff i SNO trekker frem tilhørigheten mange føler til terner og terneskrik:
– I utseende og lyd er terna og fiskemåka (som det også er faerre av), er et stykke Sørlandet, ville mange mene. Blir de borte, vil det virkelig vaere et tap, nevner Arild Pfaff i SNO.
I Tvedestrandsposten har
han henstilt han hundefolk om å respektere båndtvangen, isaer på holmene der terna hekker.
– For hekkende terner kan en løs hund vaere katastrofalt.
Heller ikke folk bør gå i land på «terne-holmer» i hekketida, sier Pfaff – som altså gjerne tar mot tips om gjenvaerende ternekolonier langs kysten av Aust-Agder.