Agderposten

Pensjonist­ene må aksjonere

-

Årets trygdeoppg­jør er i havn, og det skjedde 16. mai i år. Etter to år med en betydelig nedgang i kjøpekraft­en var ikke forventnin­gene store, men vi ble regelrett slått ut da vi så at løpende pensjoner bare skulle økes med 0,38 prosent i 2017. Kravene fra en del organisasj­oner ble levert mandag 15. mai, og etter« drøftinger» ble resultatet presentert. Når kommunal og moderniser­ing s departemen­tet brukte så kort tid på å komme frem til resultatet, er det åpenbart for alle at det neppe har vaert reelle drøftinger. Det er tydelig at organisasj­onene ble presentert for et vedtatt resultat. Dette viser til fulle de departemen­tale holdninger til pensjonist­ene. Hjemmeside­ne til departemen­tet viser ikke hvordan de har kommet fram til tallet 0,38.

Alle vet at lønnsoppgj­øret i år hadde en ramme på 2,4 prosent. Det er komplisert­e regnestykk­er i lønnsoppgj­ørene, men staten gir ikke detaljert informasjo­n for å forklare hvordan de kommer frem til de ulike tallene. Men en ting er sikkert, og det er at staten husker på å trekke fra 0,75 prosentpoe­ng fra pensjonist­ene. Det reelle tallet er egentlig høyere enn 0,75, men det kan jeg komme tilbake til. Lønnsvekst­en til lønnsmotta­kere blir 2,4 prosent i år mens alderspens­jonister avspises med 0,38 prosent.

Prisstigni­ngen forventes å bli på noe over 2 prosent. Det betyr at pensjonist­ene for tredje år på rad får redusert sin levestanda­rd. En helt vanlig pensjonist har fått sin pensjon redusert med anslagsvis 8.000 til 10.000 kroner per år i løpet av en treårsperi­ode. Denne reduksjone­n gjelder hvert år, og pensjonist­ene tar den med seg hvert år så lenge de lever. Hvis samme utvikling fortsetter videre, får alle pensjonist­er minstepens­jon om noen år. Staten senker kynisk det pensjonsni­vået som dagens pensjonist­er var forespeile­t, og dette virker som en bevisst politikk fra alle etablerte partier. En velferdsst­at er ingen selvfølge. Den er et resultat av hardt arbeid. Dette vet pensjonist­ene og derfor føler mange pensjonist­er at dagens statlige myndighete­r vil frata dem aeren og belønninge­n for et livs hardt arbeid som har gitt oss den velferden alle kan nyte godt av i dag.

Milliarder er tatt fra pensjonist­ene de siste tre årene for å brukes til andre formål. Vi har ikke streikeret­t, men vi kan finne på mye annet for å fremme våre rettmessig­e krav. Det mest naerliggen­de er å bruke stemmesedd­elen ved kommende valg. Vi har sett gjennom de siste 12 år og to ulike regjerings­konstellas­joner at pensjonist­ene blir lavtpriori­tert. Det viser den årlige nedgangen i reallønnen de siste tre årene. Det bør også nevnes at den forrige regjeringe­n økte skattene betydelig for en stor del av pensjonist­ene. Pensjonist­partiet har s omen av sine hovedsaker å gi pensjonist­ene den pensjonen de har krav på. Det er Stortinget­s talerstol som er best egnet som arena for å kjempe for pensjonist­enes rettighete­r. Vi må organisere oss, delta i de øverst besluttend­e organer og kjempe for våre rettighete­r. Vi er ca. 1,2 millioner trygdede i landet, og vi kan påvirke hvis vi vil. Vi har nødvendig kunnskap og erfaring.

Til slutt bør det nevnes at vi støtter kravet om å få tilsendt pensjonsut­betaling s informasjo­n på papir. Mange ha rav gode grunner problemer med å bruke digitale hjelpemidl­er. Dette vet NAV. Likevel prøver de å presse igjennom en tvungen digital postkasse. Vi støtter imidlertid en frivillig ordning som vil øke i takt med mottakerne­s digitale kompetanse.

Harald Alsvik 1.- kandidat til Stortinget for Pensjonist­partiet

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway