Bli fosterhjem for noen der du bor
Nå har mer enn 250 millioner mennesker over hele verden sett fosterhjemsfilmen «Matboksen». Filmen viser historien om gutten uten matpakke. Vi ville at filmen skulle vaere en hjerteåpner og inspirere flere til å vurdere om de vil bli fosterhjem til et barn som trenger det der de bor
«Matboksen» treffer noe universelt i oss mennesker: det handler om å ta vare på hverandre og bry seg. Vi vet fra en ny befolkningsundersøkelse Opinion har laget for Bufdir at seks av ti ville vurdert å melde seg som fosterhjem hvis et barn i familien hadde hatt behov og tre av ti for et barn i nettverk eller naermiljø. Og behovet er der! Hvert år trenger vi 1000 nye fosterhjem. I dag er det rundt 300 barn som venter på et nytt sted å bo fordi de ikke kan bo hjemme lenger. Jo flere som kunne tenke seg å bli fosterhjem meldte sin interesse, desto flere muligheter vil vi ha til å kunne tilby et nytt hjem til alle barn som på kort eller lengre sikt trenger det.
Akkurat nå bor det 11 513 barn og unge i fosterhjem. Omtrent en fjerdedel av dem har fosterforeldre fra slekt og nettverk. Dette tallet har nesten doblet seg de siste årene, fra 1408 i 2003 til 2757 i 2015. Målet er at vi alltid skal kunne tilby et fosterhjem i slekt, nettverk eller naermiljø når det er til det beste for barnet. Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, ønsker ofte å flytte til noen de kjenner fra før og forbli i sitt naermiljø. Da behøver de ikke å skifte skole eller barnehage, og kan opprettholde vennskap og fritidsaktiviteter. For de fleste barn er dette det beste. Barnas foreldre foretrekker også ofte en slik løsning, noe som gjør grunnlaget for et godt samarbeid bedre. Selv om de biologiske foreldrene ikke kan ha den daglige omsorgen skal de i all hovedsak ha jevnlig kontakt med barna sine. Det er viktig for både barna og foreldrene.
De fleste barn som må flytte i fosterhjem har opplevd omsorgssvikt og mangler grunnleggende trygghet og tillit til sine naermeste omsorgspersoner. Det å inngå i nye og forpliktende relasjoner og å opparbeide tillit kan derfor vaere vanskelig. For dem vil det vaere til god hjelp hvis de allerede har en relasjon å bygge videre på. Barn strever hvis de ikke har fått den trygghet, anerkjennelse og omsorg de trenger. De trenger voksne som kan gi dem tid, trygghet og omsorg - og som er der for dem over tid. Forskning viser at plasseringer i slekt og nettverk er mer stabile enn andre plasseringer – og stabilitet er saerlig viktig for barn som har vaert sviktet.
Når et barn må flytte i fosterhjem, er det barnevernstjenesten i kommunen sitt ansvar å alltid vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan vaere fosterhjem. Fortsatt mangler en del kommuner gode metoder for å undersøke ressursene som finnes rundt barnet. Samtidig har vi gode erfaringer med bruk av familieråd-modellen, Familieråd er et tilrettelagt møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser i håp om å komme frem til en plan som kan bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Mange familieråd ender med at barnet kan få et nytt midlertidig hjem i familie eller nettverk. Enkelte kommuner har opplevd svaert gode resultater for barn og familier med å bruke metoden, med opptil 80 prosent bruk av familie og nettverk. De har også redusert behovet for inngripende akuttiltak, fått bedre ressursutnyttelse og faerre flyttinger i etterkant.
Bufetat eller Bufdir kan gi råd til barnevernstjenesten om hvordan familieråd kan etableres, og vi oppfordrer flere kommuner til å ta i bruk denne modellen. Familieråd styrker barnet og familiens innflytelse og bidrar til å gi informasjon, mobilisere ressurser og skape åpenhet om innsats og ansvarsfordeling..
Ulike barn trenger ulike fosterhjem. Derfor kan mange forskjellige typer familier, både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par bli fosterhjem. Det er saerlig et behov for flere fosterhjem med ulike etniske bakgrunner. Alle må imidlertid bli godkjent for det enkelte barnet og oppfylle visse generelle krav. De bør ha en stabil livssituasjon og gode samarbeidsevner av hensyn til nettverket rundt barnet. I tillegg må de ha økonomi, bolig og et sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse. Gode fosterforeldre må evne å forstå og møte barnets individuelle behov, ha respekt for og støtte opp under barnets egenart og kunne tåle og imøtekomme barnets reaksjoner og vaeremåter. Barn som har opplevd omsorgssvikt kan ha en vaeremåte som er uforståelig og krevende. Derfor skal fosterforeldre og barnet ha god oppfølging og tilgang på råd og veiledning gjennom hele botiden. Det har både statlig og kommunalt barnevern plikt til å følge opp.
Målet vårt er at stadig faerre barn skal behøve å vente unødig på å komme i et godt og trygt fosterhjem – i tillegg er det et mål at flere barn kan flytte inn i et hjem hvor de kjenner sine fosterforeldre fra før og kan bli i naermiljøet sitt. Jeg håper at dere som har latt dere røre av ”Matboksen” og som føler at dere har noe å gi til et barn i nettverket og naermiljøet ditt som trenger det, tar kontakt med barnevernstjenesten i kommunen eller går inn på fosterhjem. no for å finne ut om det å vaere fosterhjem er noe for dere.