Vikarierende motiver

Høyremedlem Ole Tom Tjuslia fremstiller i Agderposten 12.07 Gjermund Bjørndahl som et mobbeoffer, som følge av hans hatytringer på Facebook. Hvorfor er han angivelig blitt et mobbeoffer? Jo, fordi – sitat: «Jeg har merket meg i oppslagene om Gjermund O. Bjørndahls utfall mot Listhaugs retorikk i flyktningpolitikken at saken dreier seg om Bjørndahl og ikke Listhaugs retorikk pga. hans sterke ord. Ja, enkelte av mine partifeller går så langt at Høyres gruppeleder i A-A Høyre, Torunn Ostad, også vil ramme han som arbeidstaker». «Etter Bjørndahls tabbe med sin språkbruk framstår han nå som den svake, og det er lett å kaste seg over ham som nettopp mobb». Sitat Tjuslia.

Selvfølgelig dreier saken seg om Bjørndahl. Det er jo han som har postet hat-trakasseringer 3 ganger i løpet av få md. Etter hver ytring bedyrer han at han ikke angrer, hvoretter han likevel blir presset til å beklage dem.

Tjuslia tar riktig nok sterk avstand fra språkbruken til Bjørndahl, men finner det åpenbart formildende at det er hans egen og Bjørndahls politiske motstander; Frp`s Sylvi Listhaug som er gjenstand for karakteristikkene. Han finner det også formildende at Bjørndahl står for det samme synet i flyktningpolitikken som han selv.

Måten Listhaugs politiske holdninger blir blandet sammen med reaksjonene mot Bjørndahls språkbruk, forteller i hvert fall meg at det er vikarierende motiver her. Altså, fordi Listhaug har holdninger som Tjuslia ikke liker, så er det formildende omstendigheter ved Bjørndahls ytringer. Dette er en farlig vei å gå, og bidrar ikke til å svekke politikerforakten. Det er jo bare når man er politisk uenig og kanskje ikke engang liker den politiske motstanderen, at man blir satt på prøve i hvordan man er i stand til å argumentere på en saklig måte. Aina Frisch, Arendal