Nekter å si hvem som homo-vigsler
PROST: «Vi har hatt nok støy rundt dette»:
Den tidligere profilerte SV-politikeren, nå Virke-direktøren, var den aller første som giftet seg likekjønnet i Aust-Agder. 3. juni sa han ja til sin mann Vili Vunasau-Naivalu i Gjerstad kirke, der Urfjell er både døpt og konfirmert.
Det var Gjerstads egen sogneprest, Olaf Hofsli som foretok vielsen.
Da InFact i fjor spurte austegdene om deres holdning til at likekjønnede nå får mulighet til vielse i kirken, svarte 51,7 prosent av mennene og 58,9 av kvinnene at de var positive.
Kvinner mest positive
I år stiller vi spørsmålet Bør homofile kunne gifte seg i kirken? og da svarer 51,1 prosent av mennene altså 0,6 prosent faerre, ja. Hele 64 prosent av kvinnen svarer ja.
Som i fjor er det de eldste som er mest negative. Kun 36 prosent av de over 65 år svarer ja i år, mens 41 prosent var positive i fjor.
Blant unge mellom 18 og 29 år er det 70 prosent som er positive i år, mot 61,8 i fjor. Det er de som er mest positive, mens positivi- teten daler jo eldre man blir.
Setesdølene negative
Det er folk i Setesdal som er mest negative, mens innbyggere i Arendal, Froland og Åmli som er mest positive. 49,3 prosent sier ja til homofil vigsel i Setesdal, mens 58,6 prosent sier ja i Arendal, Froland og Åmli.
Brutt ned i hva folk ville ha stemt hvis det var stortingsvalg i morgen, er Venstre- og Rødtvelgere mest positive, med henholdsvis 90 og 100 prosent. Det høye tallet kan ha noe med antallet å gjøre. Ser vi på de store partiene, er det Ap-velgere som er mest positive, 75,6 prosent sier ja til at homofile bør kunne gifte seg i kirken. I fjor var 72,8 prosent positive.
Ikke uventet er det KrF-velgerne som er mest negative. Her svarer 24,8 prosent at de sier ja til å vie homofile i kirken, mens 64,2 prosent sier nei. I fjor var svarprosenten 14,3 på positive og 67,6 prosent negative.
Interessante
– Spørsmålet ble stilt før det ble kjent at noen likekjønnede hadde giftet seg i kirken. Derfor er svarene interessant, sier Torbjørn Urfjell.
Han giftet seg 3. juni og selv om ekteparet helst hadde sett at det hele hadde forblitt privat, er han overveldet over hvor positiv responsen har vaert.
– Vi opplevde at enormt mange likte eller satte et hjerte på avisartiklene om oss på sosiale medier. Faedrelandsvennens Facebook-artikkel om vielsen fikk over 4.100 tomler opp, 785 hjerter og til sammenligning 50 sinnafjes og 21 som brukte emojien som gråter, forteller Urfjell.
Kan endre seg raskt
Han mener at når så mange som 57,5 prosent av austegdene er positive til at homofile skal få gifte seg i kirken før den første vielsen skjedde i fylket, vil dette endre seg raskt.
– Når likekjønna par først begynner å vies i kirken, øker folks kjennskap til hva dette er for noe, og med kjennskap vokser også positiviteten. Det vil på sikt også smitte over på frikirkelige samfunn, sier Urfjell.
I dag er det kun Den norske kirke som vier likekjønnede. Ingen frikirkelige samfunn tillater dette.
Handler om tolkning
– Praktisering av religion vil alltid vaere en tolkningssak. Det er ikke lenge siden flere enn de som i dag er imot at homofile skal kunne vies i kirka, mente at kvinner ikke kunne vaere prester med forklaringen at kvinner skulle tie i forsamlinger. I dag har vi flertall av kvinnelig prester, og paradoksalt nok er
det flere av dem lokalt som ikke vil vie likekjønnede, legger Urfjell til.
Ikke uten videre
– Endringer og rettigheter oppstår ikke av seg selv. Nå er retten for likekjønnede til å gifte seg i kirken etablert, og når folk benytter seg av den retten, så ser folk at det skulle bare mangle, sier mannen som var den første til å bruke denne retten i Aust-Agder.