Arbeidslivet må ha ett felles språk
Norge har opplevd stor arbeidsinnvandring det siste tiåret, der mange av arbeidsinnvandrerne ikke behersker verken norsk eller engelsk. Nå må myndighetene og partene i arbeidslivet gå sammen om en dugnad for norsk språk på arbeidsplassen.
Må det skje en alvorlig ulykke før myndighetene og arbeidslivet handler? På mange arbeidsplasser kan ikke de ansatte kommunisere med hverandre på grunn av manglende norskkunnskaper. Innen flere bransjer, deriblant byggebransjen, finnes viktige standarder kun på engelsk.
arbeidslivet har endret seg fundamentalt på kort tid. Stor arbeidsinnvandring det siste tiåret har ført til en ny situasjon. Mange av disse arbeidsinnvandrerne behersker ikke norsk, heller ikke engelsk.
På mange byggeplasser har ikke de ansatte ett felles språk å kommunisere på. Manglende mulighet til å kommunisere kan lett føre til arbeidsulykker, saerlig hvis det oppstår en kritisk situasjon.
seg ikke bare om å ha et felles språk å kommunisere på. Dagsrevyen hadde nylig et innslag om at mange standarder som benyttes i naeringslivet, kun finnes på engelsk.
Flere brukergrupper, deriblant byggebransjen, etterlyser at standardene utgis også på norsk.
i Norge vedtas av Stortinget. Det er et uttalt ønske at norsk fagspråk skal styrkes.
Samtidig virker det som virkeligheten i arbeidslivet springer langt fortere enn politikken og viljen til å satse på norsk språk i arbeidslivet.
alvorlig, og utviklingen skjer så raskt at det innen enkelte bransjer bør gjennomføres strakstiltak ved:
Å innføre minstekrav til norskkunnskaper innen utvalgte bransjer.
Det må kreves en viss opplaering i norsk, både muntlig og skriftlig. Det første er nok saerlig viktig, men i våre dager kreves det også skriftlige ferdigheter i de aller fleste yrker.
Myndighetene og ansatte- og arbeidsgiverorganisasjonene må sammen med de enkelte bedrifter, satse massivt på å styrke norsk fagspråk og norsk som hovedspråk på de arbeidsplasser der dette er nødvendig av sikkerhetsgrunner eller annet.
Flere bedrifter gjør allerede en forbilledlig innsats på området. Men skal etterslepet – eller det forsømte – tas igjen, kreves det både penger og andre ressurser.
ferd med å prøve å få en oversikt over situasjonen, og sammen med andre gjør rådet en prisverdig innsats for fagspråket. Dette er dessverre ikke nok.
Språk i arbeids- og naeringslivet er et relativt nytt felt for Språkrådet, og rådet har også et stort antall andre oppgaver å ta seg av.
Her må myndighetene og partene i arbeidslivet gå sammen med den enkelte bedrift i en dugnad for norsk språk på arbeidsplassen. Trond Vernegg