Skap t for å drepe
Sverdet i vikingtiden var det ypperste av alle deres våpen. Skapt for å drepe, brukt av de mektige. Et smykke med makt og magi. Nå kan du oppleve et av Norges flotteste vikingsverd på KUBEN i Arendal, det såkalte Langeidsverdet.
Langs Otras bredder i enden av Åraksfjorden, akkurat så langt man tidligere kunne seile opp fjorden om sommeren, lå i slutten av vikingtiden en gravplass. Den tilhørte et velstående samfunn som blant annet beskjeftiget seg med handel, og som fortsatt gravla sine døde etter hedensk gravskikk. For omtrent 1000 år siden utførte de et gravrituale som i disse dager får mye oppmerksomhet. En velstående mann som trolig hadde en spesiell posisjon for de etterlatte ble begravet. I kista sammen med den døde, sendte de etterlatte med litt gravgods. Og utenfor kista la de ned en breiøks og et praktsverd belagt med sølv, gull og kobber. I dag heter stedet Langeid og ligger i Bygland kommune i Setesdal. Gravplassen ble utgravd av Kulturhistorisk museum i 2011.
Mye kan sies om vikingtidens sverd, deres høyt utviklede teknologi, håndverksmessige finesse, falske kopieringer, og en brutale virkelighet som har skrevet mang en kar ut av soga, og som har gitt vei for krigere over til etterlivet i Valhall. Men vikingsverd var så mye mer. I anledning årets Forskningsdager og utstillingen «Vikingsverdet frå Langeid», ønsker vi å se på noen av de ulike verdiene som har vaert tillagt vikingsverd.
I all sin prakt
I Norge er det funnet opp mot 3000 sverd fra vikingtiden. I overkant av 90 av disse er funnet i Aust-Agder. Når Langeidsverdet omtales som et av Norges flotteste vikingsverd, så er det altså ut fra en holden samling. Til sammenligning er det funnet anslagsvis 700 vikingtidssverd i Sverige og omtrent 100 i Danmark.
Sverdene i vikingtiden var kostbare å anskaffe. For å produsere et sverd trengtes en stor mengde jern, og for å smi en funksjonell klinge krevdes gode, håndverksmessige ferdigheter. Det var således de i det øvre samfunnssjiktet som hadde mulighet til å skaffe seg et slikt. Som breiøksen var sverdet et rendyrket våpen, i motsetning til andre øksetyper som var både redskap på gården og nyttige som våpen når behovet meldte seg. Og det gjorde det i vikingtidens krigerske samfunn.
Sverdet var våpenet over alle våpen, og blant sverdene var praktsverdene de ypperste. Praktsverdene var forbeholdt noen få. De rikeste. De mektigste. De med viktige posisjoner og kontakter. Med sine edelmetaller og vakkert utførte dekor, er Langeidsverdet et slikt praktsverd.
I vikingtiden ble sverdet brukt i naerkamp og krigføring, men det hadde også en verdi som makt- og statussymbol. Det var mannens smykke, en del av draktutstyret. Det signaliserte velstand og status. Det imponerte.
Makt og magi
Sverdene kunne også imponere med sine egenskaper. De kunne ha egne navn, og i skriftlige kilder kan de naermest fremstå som personifiserte. I Aust-Agder ble sverdet Gram foreviget på Hylestadportalen på 1100-tallet, der soga om Sigurd Fåvnesbane er illustrert. Portalen viser blant annet smeden Regin som smidde sverdet Gram til Sigurd av to brutte sverddeler. Gram var et svaert godt sverd, og ble brukt til å drepe dragen Fåvne. Om Langeidsverdet hadde et eget navn i sin samtid kan vi ikke vite.
Sverd var tillagt magiske krefter. De kunne inneha en egen kraft. Kanskje var det nettopp denne kraften eller frykten for den, som er bakgrunnen for at arkeologene iblant finner såkalte drepte sverd. Dette er sverd som ble bøyd eller ødelagt før de ble lagt ned med den døde i graven. Et slikt sverd finnes i museumssamlingen til KUBEN. Det ble funnet i en gravhaug på Honneborg i Grimstad kommune i 1902. Ville sverdet skape problemer for etterlatte? Eller var det en måte å sikre gravgodsets over til neste liv? Uansett grunn var det noen som så det som nødvendig å ødelegge sverdet.
Langeidsverdet ble ikke drept. Det ble omhyggelig lagt ned på yttersiden av kista til avdøde. Seremoniene knyttet til gravleggingen av de to nevnte sverdeiere har vaert ulike. Og mens Honneborgsverdet trolig er både eldre og hjemlig produsert i de Skandinaviske områdene, er Langeidsverdet sannsynligvis importert.
Noe av det som gjør Langeidsverdet unikt, er de svaert godt bevarte tegnene og symbolene. Å risse inn runer på sverd er kjent fra vikingtiden, men tegnene på Langeidsverdet tolkes som latinske bokstaver eller forkortelser av latinske eller greske ord. Deres betydning er en av mange uløste gåter. Et av tegnene
er imidlertid kjent for oss, et bilde som viser en hånd som holder et kors. Dette er et kristent symbol.
Vi vet ikke hvordan sverdet havnet på Langeid, men for å få tak i et slikt sverd kan vi tenke oss at noen i dette samfunnet hadde svaert gode kontakter utad. Praktsverd kunne sirkulere som gaver, og vikingtidens nettverk var komplekse.
Et diplomatisk redskap
Vikingtiden var en periode med maktkamper og intriger. Det viktigste sosiale båndet var vennskapet, og vennskapsallianser var av grunnleggende betydning i både krig og fred. Vennskap var veien til lojalitet, støtte eller beskyttelse. Men vennskapet kunnet bli brutt, og det måtte gjengjeldes og vedlikeholdes. Å inngå vennskap kunne vaere nyttig av politiske eller økonomiske årsaker, som for å bevare kontroll over landområder, sikre trygg handel eller for å få tilgang på ønskede varer. Vennskapsbånd kunne knyttes blant annet gjennom gavebytte. Elegante sverd med edelmetall og dekor ga prestisje, og kan ha vaert godt egnede gaver blant de mest velstående.
Mye spennende kan sies om funnene fra Langeid-utgravningen. I utstillingen «Vikingsverdet frå Langeid» viser vi sverdet sammen med andre gjenstander fra gravplassen på Langeid. Og kanskje har ikke magien gått helt ut av sverdet, dog etter 1000 år i jorda. Kjenn etter selv. Benytt denne sjeldne sjansen til å se et av Norges flotteste vikingtidssverd mens det vises på KUBEN i Arendal. Det har imponert folk på Agder før.
Artikkelforfatter: Marianne Eldor hagen, (bildet til høyre)
arkeolog ved KUBEN/ Aust-Agder museum og arkiv IKS og prosjektleder for utstillingen Vikingsverdet frå Langeid.