KrF, moral og politisk makt
KrF har ikke blitt tildelt saerlig makt av velgerne, så nå bør de forholde seg til realitetene. Enten må partiet gå i konstruktiv dialog med de borgerlige partiene eller ta felles regjeringsansvar og praktisere reell politikk.
Valgordningen i Norge er både rettferdig og urettferdig. Rettferdig fordi den sikrer distriktene og småpartiene representasjon på Stortinget, men den kan også gi et mandatflertall på tross av et numerisk mindretall i antall stemmer.
Et borgerlig samarbeid er åpenbart nødvendig for å sikre flertall i viktige saker. Tar Kristelig Folkeparti sin del av ansvaret for å gjøre dette mulig, samtidig som Knut Arild Hareide uttaler at de ikke vil støtte en regjering hvor Fremskrittspartiet er med?
KrF makt? Samarbeidspartiene KrF og Venstre har betydelig tilbakegang, men reddes av at Norge har en sperregrense på fire prosent.
På tross av dette flagger KrF kraftig at man skal benytte seg av makten man har fått tildelt, for å presse frem sine fanesaker. Hvilken makt?
Man kan selvfølgelig kaste all politisk moral til side og benytte seg av sine åtte mandater som vipper balansen. Det er lov. Men hvilken selvrespekt har KrF?
mange måter gjort seg til etisk vokter i samfunnet for øvrig, men når det kommer til tilliten fra velgerne, så er vrangtolkingen helt åpenbar. Folket har ikke tildelt KrF makt. Signalet er motsatt, KrFs oppslutning er redusert med 25 prosent (fra 5,6 til 4,2 prosent).
Mediene har påpekt Arbeiderpartiets arroganse og manglende selvinnsikt. Når KrF gjør seg til talsparti for rett moral i abortsak, familiespørsmål og andre verdidebatter, så må man inneha kredibilitet og tillit.
Dersom man velger et hardkjør mot et godt borgerlig samarbeid, så tøyer man tilliten. KrF har ikke blitt tildelt saerlig makt av velgerne, de har derimot nytt godt av en demokratisk systemkorreksjon for småpartier.
Dersom KrF ikke skal betraktes i et tilsvarende arroganseperspektiv som Ap, bør de forholde seg til realitetene, som er redusert oppslutning og et slags råd om endring.
kraftfulle metoder for KrF enn trusler om å velte en (stort sett) ansvarlig og borgerlig regjering? Tja, med litt selvinnsikt og sindig tilnaerming de neste fire årene, vil man kanskje oppnå mer ved:
Vennligsinnet og konstruktiv dialog, tydelige mål, tradisjonelt og varig partnerskap.
Det finnes åpenbart saker KrF vil vinne frem med i et borgerlig, forpliktende samarbeid.
Eller ta felles regjeringsansvar og praktisere reell politikk.
Retningsforandringer er enklest med et ratt mellom hendene.
formane andre god moral, så kikk i speilet, og husk: Man vet aldri når en venn kan bli en venn igjen. Heikki Erling Systad