Varslingssaken sett fra en tillitsvalgts ståsted
Fagforeningsmedlemmer må føle seg trygge på at deres tillitsvalgte ikke «sitter på fanget» til ledelsen. Men i Grimstad kommune har man inntrykk av at deler av tillitsvalgtapparatet og hovedverneombudet stryker kommuneledelsen etter hårene.
Vi har i lang tid kunnet lese spalte opp og spalte ned om varslerne i Grimstad kommune. Fra utsiden ser det ikke ut som arbeidsgiver tar ansvar.
Som tillitsvalgt for en av varslerne, varsler av helsekjøpssaken, Ragnar Theis Holvik, har FO fulgt saken tett. Det hele framstår som uvirkelig; varslene har ikke fått synlige konsekvenser for noen ansvarlige.
Konsekvensene har varsler måttet baere med langvarig sykemelding, en rekke gjengjeldelseshandlinger fra arbeidsgiver og herunder forslag fra rådmannen om å bli organisert bort.
Dette er det ille å vaere vitne til og vi i Fellesorganisasjonen (FO) opplever et klart behov for å tone flagg. Ingen andre tillitsvalgte i Grimstad har tatt til motmaele mot kommunens behandling av varslerne.
Hovedverneombudet i Grimstad
kommune samlet i vinter de tillitsvalgte til støtteerklaering for rådmannens håndtering av helsekjøpssaken, herunder behandling av varslerne. FO var da den eneste fagforeningen som ikke ønsket å stille seg bak en slik erklaering.
At et verneombud i det hele tatt tok et slikt initiativ, var oppsiktsvekkende i seg selv, da verneombudets rolle er å ivareta de ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø.
Det er viktig at fagforeningsmedlemmer kan føle seg trygge på at deres tillitsvalgte ikke «sitter på fanget» til ledelsen. Dette har ikke andre tillitsvalgte i Grimstad maktet å tydeliggjøre, snarere har man fått et inntrykk av at store deler av tillitsvalgtapparatet og hovedverneombudet stryker kommuneledelsen etter hårene.
Trygghet for varslere bør vaere selvsagt, men kanskje Politiforbundets leder har rett når han anbefaler ingen å varsle om kritikkverdige forhold. Det er rett og slett for farlig og belastende, fordi dette åpenbart setter et stort maktapparat i beredskap.
Et samlet tillitsvalgtkorps i Grimstad kommune burde ha tonet flagg i februar, da det ble kjent hvem som var varsler i helsekjøpssaken. Det ble ikke gjort, og hva som skjedde er kjent: «Vi støtter Rådmannen».
Vi vet også at varsleren fikk blomster og annen type positiv oppmerksomhet fra ansatte og ikke minst fra en rekke Grimstad-innbyggere, som synes det er flott at varslere tør og orker å ta belastning med å varsle om kritikkverdige forhold i lokalforvaltningen.
IFOhar vi slagordet «Stå opp for trygghet». Dette gjelder også trygghet for varslere.
Varsleres rettsvern ser ut til å vaere alt for svakt. FO har gjentatte ganger oppfordret rådmannen i Grimstad til aktivt å anerkjenne varselet, som vårt medlem kom med.
I formannskapsmøtet 17.08. innrømmet rådmannen at hun skulle gått mer inn i Holviks varsel til kommunestyret i februar, men det er vel sent å komme på bedre tanker etter seks måneder.
Med henvisning til ytringsfriheten, ville hun i vinter ikke gripe inn og instruere ledere og andre ansatte om å begrense seg med sine ufyselige ytringer mot varsler i sosiale medier og i avisinnlegg. Gjennom dette har rådmannen legitimert en mobbekampanje mot varsler.
FO ba i februar rådmannen gi varsler offentlig anerkjennelse og aktivt verne varsler mot gjengjeldelser. Også dette nektet rådmannen å etterkomme. Hadde rådmannen den gangen inntatt en slik selvsagt posisjon, hadde man antakelig vaert på et annet sted i kommunen i dag.
Veien tilbake til en normaltilstand fordrer anerkjennelse av varselet, av varslers viktige rolle og arbeidsgivers vilje til å ta ansvar. At ingen har tatt sin hatt og gått i denne saken kan bekrefte den «terrorbalansen» varsler har pekt på – at ledere dekker hverandre.
Ingen vil eller tør ta ansvar. Det synes vaere en påfallende allianse mellom rådmann og sentrale flertallspolitikere.
For de ansatte og deres representanter er det av avgjørende betydning at varslere ikke blir utsatt for gjengjeldelser.
Saken i Grimstad har på linje med den i Bergens-politiet, vist at det er utrygt å vaere varsler. Kanskje det er det makta ønsker å signalisere?
Inge Engeland Johansen Fylkessekretaer i FO