– Mob­bin­gen har gjort meg sterk

Høy­res Svein Har­berg er klar for sin tred­je stor­tings­pe­rio­de og blir nes­tor på Aust-Ag­der­ben­ken.

Agderposten - - FORSIDE - Marit Elisabeth Strand maes@ag­der­pos­ten.no

For­de­len med ikke å ha ut­dan­ning, er at jeg ikke har be­grens­nin­ger. Jeg er ikke redd, og ser bare mu­lig­he­ter i ste­det for å hol­de meg in­nen­for de­fi­ner­te ram­mer, sier Svein Har­berg.

Han er valg­vin­ne­ren – og raskt ute med å trek­ke frem for­de­le­ne ved å va­ere stor­tings­po­li­ti­ker uten ut­dan­ning. Nå får han sin tred­je pe­rio­de på Løve­bak­ken for et par­ti som fikk størst opp­slut­ning i Aust-Ag­der, et fyl­ke der Ar­bei­der­par­ti­et har hatt godt fes­te.

I til­legg til at Har­berg mang­ler ut­dan­ning, har han hel­ler ald­ri søkt på en enes­te jobb. Ikke en­gang til po­li­tik­ken meld­te ber­gen­se­ren seg på eget ini­tia­tiv.

– Jeg har all­tid va­ert sam­funns­en­ga­sjert og del­tatt i fri­vil­lig ar­beid, spe­si­elt blant barn og unge. Da jeg flyt­ta til Sør­lan­det for 29 år si­den, ble jeg spurt av Høy­re om jeg vil­le mel­de meg inn i par­ti­et. Jeg had­de tenkt på KrF, men sy­nes Høy­re har en mer hel­het­lig po­li­tikk. Så da ble det slik.

Pus­ser opp hjem­me

Stor­tings­po­li­ti­ke­ren ser­ve­rer kaf­fe i mummi­troll-krus i hjem­met sitt på Furu­li ter­ras­se i Grim­stad. Her får stor­tings­po­li­ti­ke­ren be­søk når Le­ver­myr sta­dion er ut­solgt. Da trek­ker folk opp på ter­ras­sen som til­byr ut­sikt over både ba­nen og sjø­en.

Førs­te eta­sje er un­der oppus­sing, og job­ben gjør stor­tings­po­li­ti­ke­ren selv. Han sy­nes det er gøy å sne­kre. I det hele tatt le­ver den­ne man­nen av å star­te og byg­ge.

Før han ble hel­tids­po­li­ti­ker og Grim­stad-ord­fø­rer for 14 år si­den, drev han selv­sten­di­ge sel­skap in­nen salg, mar­keds­fø­ring, or­ga­ni­sa­sjons­byg­ging og kon­su­lent­tje­nes­ter. Spør hvem som helst om Svein Har­bergs ster­ke si­der, og de vil si han er en jo­vi­al type som er eks­tremt flink til å ord­leg­ge seg.

Har­berg har salgs­man­nens på­gå­en­het, utad­vendt­het og gode hu­mør. Han har til og med mot nok til å la­ere fest­stem­te da­mer på home­par­ty­er å smin­ke seg.

– Jeg reis­te rundt og un­der­vis­te i kos­me­tikk. Det vik­tigs­te med den job­ben, var å re­krut­te­re og la­ere opp sel­ge­re. Men jeg de­mon­strer­te smin­ke selv, og la­er­te bort grunn­prin­sip­pe­ne. Det hen­der at døtrene mine blir for­tvi­la når jeg fort­satt pir­ker borti og me­ner de har smin­ket seg feil.

På CV-en kan han no­te­re fle­re kort­va­ri­ge jobb­opp­drag. Han har solgt dame­tru­ser og strømpe­buk­ser. Han har va­ert sen­ter­le­der på Od­den i Grim­stad. Der­fra ble han han­ket inn som for­mann i han­dels­stan­den.

– Jeg har gjort mye for­skjel­lig, og det mes­te hand­ler om salg og or­ga­ni­sa­sjons­byg­ging. Men det er ikke så gøy len­ger når jeg er fer­dig med å byg­ge opp. Da er det mer fris­ten­de å star­te noe nytt.

Ev­ne­ne som for­ret­nings­mann har imid­ler­tid fått noen sprek­ker. Da han til­tråd­te som ord­fø­rer i 2003, kun­ne Ag­der­pos­ten do­ku­men­te­re elen­dig øko­no­mi i Har­bergs for­ret­nings­virk­som­het, og fle­re re­vi­so­r­an­merk­nin­ger. Har­berg for­klar­te det­te med at i ste­det for å va­ere grisk i eget sel­skap, tap­te han hundre­tu­se­ner på sam­funns­en­ga­sje­ment.

Gamle­far på ben­ken

At han ikke har søkt på en enes­te jobb, er nes­ten rik­tig. Til job­ben som dag­lig le­der i Trai­nee Sør AS le­ver­te han en søk­nad, men det var for­di han ble opp­ford­ret til å gjø­re det.

– El­lers er jeg all­tid blitt spurt.

– Hva had­de du gjort om du var ute av po­li­tik­ken?

– Har ikke pei­ling. Det har jeg ikke be­kym­ret meg for. Kan­skje noe helt yt­ter­lig­gå­en­de som å kjø­pe en grave­ma­skin. Men jeg vil­le nok helst job­bet med men­nes­ker, så jeg måt­te for­søkt å få en jobb der det ikke kre­ves ut­dan­ning. Hvis in­gen vil an­set­te meg, star­ter jeg noe selv igjen.

– På Aust-Ag­der-ben­ken på Stor­tin­get får du føl­ge av po­li­ti­ke­re på 30,32 og 37 år ...

– Du me­ner at jeg er gamle­far?

– Hehe, ja.

– Å, jeg skal nok kla­re å hol­de føl­ge. Kjell In­golf Rop­stad er like er­fa­ren på Tin­get som meg. Jeg kjen­ner både Tellef In­ge Mør­land og Ås­hild Bruun-Gun­der­sen, og vet at vi job­ber godt sam­men. Dess­uten blir det sta­dig vik­ti­ge­re å sam­ar­bei­de på hele Ag­der­ben­ken, og de fra vest drar snitt­al­de­ren opp.

– Hvil­ke råd vil du gi nye kol­le­ger? – Li­vet på Stor­tin­get er en­somt. Man job­ber mye ale­ne. Hvis de ber om råd, vil jeg stil­le opp. Men de må fin­ne sin måte å job­be på.

Sjeld­ne­re på Sør­lan­det

Hele 27,3 pro­sent av dem som stem­te i Har­bergs hjem­by Grim­stad, stem­te på Høy­re.

– De sier det er vans­ke­lig å bli pro­fet i egen bygd, så det er gle­de­lig.

Har­berg pend­ler mel­lom Oslo og Grim­stad. Som le­der for fa­mi­lie- og kul­tur­ko­mi­te­en, har det va­ert vans­ke­lig å

«Jeg de­mon­strer­te smin­ke selv, og la­er­te bort grunn­prin­sip­pe­ne. Det hen­der at døtrene mine blir for­tvi­la når jeg fort­satt pir­ker borti og me­ner de har g jort noe feil»

hol­de seg syn­lig både na­sjo­nalt og lo­kalt.

– Det er utro­lig kre­ven­de å iva­re­ta ba­lan­sen. Som ko­mité­le­der den sis­te pe­rio­den, har jeg va­ert hjem­me bare halv­par­ten så mye som da jeg var «van­lig» stor­tings­re­pre­sen­tant. Da skjed­de alt på dag­tid. Nå er reise­pro­gram­met ri­me­lig hef­tig, og jeg in­vi­te­res til noe hver helg. Jeg prø­ver å va­ere til ste­de i Grim­stad, og det hjel­per å ha barn på vi­dere­gå­en­de. De gjør det noe enk­le­re for meg å føl­ge med på det som skjer i byen.

– Hva me­ner du Ar­bei­der­par­ti­et gjor­de feil i valg­kam­pen?

– Folk kjen­ner seg ikke igjen i for­tel­lin­gen de­res om at det er faelt å bo her. Vi har hånd­tert olje- og gass­kri­sen og flykt­nings­i­tua­sjo­nen godt. Folk opp­le­ver ikke Nor­ge som et kaldt land. Jeg tror det er den størs­te fei­len. Men nå er Ar­bei­der­par­ti­et fort­satt det størs­te par­ti­et, og også Høy­re har opp­levd opp­tu­rer og ned­tu­rer, så vi skal ikke va­ere kjepp­høye. Po­li­tis­ke mot­stan­de­re me­ner den mørke­blå vin­den gjør Nor­ge til et kal­de­re sam­funn. Har­berg har tid­li­ge­re selv etter­lyst et var­me­re Høy­re – at det snak­kes for mye om virke­mid­ler og for lite om må­le­ne.

– Nå fø­ler jeg ikke at sam­fun­net er blitt spe­si­elt kal­de­re. Men for meg er det vik­tig å min­ne par­ti­et om at vi ikke bare skal snak­ke om an­tall kilo­me­ter vei, høy­der på byg­nin­ger og and­re tek­nis­ke ting. Po­li­tikk drei­er seg om at hvert en­kelt men­nes­ke skal ha det godt. Jeg sy­nes den bor­ger­li­ge re­gje­rin­gen har viet stor opp­merk­som­het til de som sli­ter mest, som å styr­ke barne­vern og fos­ter­hjems­tje­nes­ten, rus og psy­kia­tri.

– Hva sy­nes du om Syl­vi List­haug? Det vil ikke Har­berg sva­re på.

– Hvert par­ti dri­ver sin egen valg­kamp. Frp har va­ert gjen­kjen­ne­lig fra tid­li­ge­re valg­kam­per, sier han.

Opp­vokst i indre­mi­sjons­hjem

Svein Har­berg er født og opp­vokst i det erke­ber­gens­ke mørke­blå Fa­na. Fa­ren kom fra Sogn, mo­ren fra Trøn­de­lag, og sam­men skap­te de et indre­mi­sjons­hjem på Vest­lan­det. Unge Har­berg var søn­nen til selv­es­te krets­sek­reta­eren i søn­dags­sko­len.

– Mye var strengt, men fa­ren min var også raus. Den krist­ne tro­en har jeg med meg hver dag, den er en del av meg. Jeg har fått med meg mye godt hjemme­fra, som sang og mu­sikk. Vi var vel­dig ak­ti­ve, og jeg har blant an­net star­tet og di­ri­gert fle­re kor.

Al­le­re­de som 16-åring var Har­berg styre­le­der for vok­sen­korp­set.

Men den da­gen han og ka­me­ra­ten kom med slag­verk og høyt­ta­ler på me­nig­hets­hu­set, ble det pro­tes­ter.

– Men det gikk bra til slutt. Jeg har fått med meg to vik­ti­ge la­er­dom­mer hjemme­fra. Det ene er vik­tig­he­ten og gle­den av å en­ga­sje­re seg og ska­pe liv. Vi må leg­ge til ret­te for fri­vil­lig ar­beid, Man skal ikke kjø­pe seg til alt.

– Du er sik­ker på at du er i rett par­ti? – Ja, ja, det­te er Høy­re. Det and­re jeg har tatt med meg, er etis­ke ver­di­er og hold­nin­ger. Sta­dig mer blir til­latt, og da er det vik­tig å sjek­ke med etik­ken.

«Den krist­ne tro­en har jeg med meg hver dag, den er en del av meg. Jeg har fått med meg mye godt hjemme­fra, som sang og mu­sikk. Vi var vel­dig ak­ti­ve.»

– I hvil­ken sak da, for ek­sem­pel?

– Bio­tek­no­lo­gi fø­rer med seg fan­tas­tis­ke mu­lig­he­ter og ge­dig­ne ut­ford­rin­ger. Det er en­kelt å va­ere li­be­ral, og kre­ven­de å va­ere den som hol­der igjen.

Gru­et seg til sko­len

59-årin­gen for­tel­ler om tøf­fe år på slut­ten av barne­sko­len og ut­over ung­doms­sko­len hvor han ble mob­bet. Or­det var bare ikke fun­net opp. Har­berg var nok­så ale­ne i det­te land­ska­pet av møb­ler­te hjem, hvor mød­re­ne gikk hjem­me og fed­re­ne gikk på kon­tor og meg­let skip, drev med re­deri­virk­som­het el­ler gros­sistaf­fa­erer. Ukvems­or­de­ne hag­let dag­lig mot Svein. Han ble ald­ri fy­sisk an­gre­pet, men han gru­et seg til sko­len.

– Det var tøft og vondt, kon­sta­te­rer han. Men ven­der seg raskt over til at han la­er­te seg å stå opp­reist. Tåle mot­vind.

– Egent­lig er jeg gans­ke ro­lig og be­hers­ket. Men når det gjel­der barn som ikke har det greit, da ... Da blir jeg or­dent­lig en­ga­sjert. Opp­le­vel­se­ne har gjort meg sterk. Selv om jeg ikke skal dra sam­men­lig­nin­gen for langt, blir po­li­ti­ke­re også mob­bet. Alle skal få mene hva de vil om po­li­ti­ke­re. Jeg skal ikke si at det ikke gjør vondt, for det opp­le­ves urett­fer­dig å bli idio­ter­k­la­ert når man bare øns­ker det bes­te. El­ler hva me­ner du mob­bin­gen har gjort med meg, In­ger Mar­grethe?

Har­berg hen­ven­der seg til kona som kom­mer ut fra kjøk­ke­net.

– Du er blitt her­det. Jeg sy­nes det er im­po­ne­ren­de, for mye av kri­tik­ken går jo på per­son, sva­rer dama som Har­berg de­ler hjem og fire barn med.

Har­berg har all­tid på seg et arm­bånd der det står MOT. Or­ga­ni­sa­sjo­nen vil ut­vik­le ro­bust ung­dom med mot til å bry seg, mot til å si nei, mot til å leve.

– Arm­bån­det in­spi­re­rer meg hver enes­te dag. Det hand­ler om å bry seg, og å stå opp for egne meninger. Som ko­mité­le­der har jeg møtt mye flott ung­dom som rø­rer meg over hele lan­det, og som en­ga­sje­rer seg i kor, korps, 4H og an­net fri­vil­lig ar­beid.

Ut­pekt som stats­råds­emne

Ber­gens Ti­den­des kul­tur­re­dak­tør, Frode Bjerke­strand, er en av dem som me­ner at da­ge­ne er tal­te for Lin­da Hof­stad Helle­land som kul­tur­mi­nis­ter. Han pe­ker på le­der av kul­tur­ko­mi­te­en, Svein Har­berg, som en ak­tu­ell kan­di­dat.

– Har­berg en dre­ven for­hand­ler, og kjen­ner Høy­res kul­tur­po­li­tikk til bunns, ar­gu­men­te­rer han i avi­sen.

– Hvor­for er det in­gen som spør om jeg vil bli uten­riks­mi­nis­ter? Det er jo det jeg helst vil, ler Har­berg.

– Hehe, nei da. Nå er det sånn at vi har en re­gje­ring, vi skal ikke dan­ne en re­gje­ring. Så får vi se hva Er­na øns­ker med den nye or­ga­ni­sa­sjo­nen. Det har va­ert kre­ven­de og gøy å va­ere ko­mité­le­der. Sør­lan­det er ikke av­hen­gig av å ha en stats­råd. Vi har fått gjen­nom­slag for sam­ferd­sel, om­stil­ling, ar­beids­plas­ser og Me­cha­tro­nics In­no­va­tion Lab. En sak vi ald­ri blir fer­di­ge med, er leve­kårs­ut­ford­rin­ge­ne. Men alt­så, jeg har ikke fått noen fore­spør­sel om stats­råds­post, sier Har­berg som ikke ute­luk­ker, men hel­ler ikke hå­per på noe in­nen den sa­ken.

Spil­ler tuba

Da han ny­lig av­slut­tet le­der­ver­vet i kul­tur­ko­mi­te­en, fikk han tuba i pre­sang. Har­berg har spilt trom­bo­ne, kor­nett og tuba. Han fa­sci­ne­res av tyng­den og ryt­men som tu­ba­en til­fø­rer mu­sik­ken.

– Det var rø­ren­de å få tuba i gave. Nå skal jeg skaf­fe noen no­ter og øve.

For Har­berg har nok av in­ter­es­ser. Om som­mer­en er det sjø og båt­liv. På høs­ten er det fiske og hytte­liv ved Bjørne­vatn mel­lom Val­le og Da­len.

– Når jeg kan gå på tur og bren­ne bål, da la­der jeg bat­te­ri­ene. Tid­li­ge­re har fy­sik­ken be­gren­set meg, men jeg har star­tet et nytt og let­te­re liv, og i som­mer var jeg og kona på Gald­hø­pig­gen. Jeg øns­ker fle­re fy­sis­ke opp­le­vel­ser hvor jeg kan sli­te meg helt ut, så fle­re topp­tu­rer skal det bli. Jeg tri­ves både på sjø­en og på fjel­let, men – jeg blir nok mest i Oslo ...

Gift tre gan­ger

Verdi­kon­ser­va­tis­men lig­ger i rygg­ra­den. Li­ke­vel har Har­berg va­ert til al­ters tre gan­ger. At han er i sitt tred­je ek­te­skap, er et tema han ber jour­na­lis­ten om å ikke vie sa­er­lig opp­merk­som­het.

– Jeg var vel­dig ung førs­te gang. Jeg har la­ert un­der­veis. Men jo da, det er en del av his­to­ri­en min, for­kla­rer han kort.

Selv om fire­barns­fa­ren er mye fra­va­eren­de, for­tel­ler tvil­ling­døt­re­ne Mat­hil­de og Vik­to­ria (18) at de snak­ker med pap­pa hver enes­te dag.

– Først sen­der han all­tid mel­ding om at han er i møte og rin­ger opp igjen se­ne­re. Der­et­ter rin­ger han. Han pas­ser på at vi gjør ting rik­tig, og bryr seg om sko­len, fri­ti­den og ak­ti­vi­te­ter, for­tel­ler Mat­hil­de.

I til­legg til de 18 år gam­le døtrene, hø­rer Elias (17) og Magnus (27) til i søs­ken­flok­ken. Eldste­mann bor og job­ber i Oslo. Tre av fire barn er ak­ti­ve i Unge Høy­re, og de har også for­sik­ret seg om at siste­mann stem­te «rik­tig».

– Det er gøy å hjel­pe til i par­ti­et, og vi får man­ge po­si­ti­ve til­bake­mel­din­ger om pap­pa, for­kla­rer Vik­to­ria.

– Svein er flink til å hol­de kon­tak­ten, og det be­tyr mye. Jeg snak­ker med han fle­re gan­ger om da­gen, og vi tar del i hver­and­res liv. Jeg har jo va­ert alene­mor i vel­dig man­ge år, sier In­ger Mar­grethe.

– Alene­mor i herme­tegn, sky­ter Har­berg inn.

Po­pu­la­er Oslo-lei­lig­het

– Inn­imel­lom er det tøft, men po­li­tik­ken er et fel­les pro­sjekt. Han har full opp­back­ing hjemme­fra. Slik er det nødt til å va­ere. Vi er flin­ke til å sam­le fa­mi­li­en og bru­ke de smutt­hul­le­ne vi har, sier In­ger Mar­grethe.

Hun er ikke i fast jobb. Det er en kon­se­kvens av po­li­ti­ker­job­ben til Svein.

– Tre av bar­na er vel­dig tett i al­der, så det had­de ikke nyt­tet, for­kla­rer hun.

Stor­tings­lei­lig­he­ten i Oslo vei­er opp for li­ten til­stede­va­er­el­se.

– Den er et frynse­gode for oss. Vi og venn­in­ne­ne våre krys­set fing­re­ne for at pap­pa skul­le be­hol­de stor­tings­plas­sen – og lei­lig­he­ten, sier Mat­hil­de.

Har­berg har hatt noen få da­ger til å pus­te ut hjem­me, med ko­nas mid­da­ger og tøm­ming av til­hen­ge­ren for Høyre­drops, bal­lon­ger og vaf­fel­jern. Har­berg har te­le­fo­nen på, og hvis Er­na rin­ger, blir hun nep­pe av­spist med en mel­ding om å rin­ge til­ba­ke se­ne­re.

FOTO: FRANK JOHANNESSEN

PO­PU­LA­ER UT­SIKT: Høy­res Svein Har­berg får ofte be­søk når Jerv spil­ler på Le­ver­myr sta­dion. Her kan han by på flott ut­sikt. Han er sta­dig

FOTO: PRI­VAT

HJEMMESYDDE BUNADER: Fru In­ger Mar­grethe Har­berg har sydd bunader til hele fa­mi­li­en. Her med døtrene Mat­hil­de og Vik­to­ria og søn­ne­ne Elias og Magnus.

FOTO: ELISABETH GROSVOLD

SEI­ER: Ju­be­len sto i ta­ket på Høy­res valg­vake man­dag. Ar­ne Tho­mas­sen nåd­de ikke opp, men var minst like hop­pen­de glad som topp­kan­di­dat Har­berg.

ETTER­MID­DAG HOS HAR­BERG: Fle­re ak­ti­vi­te­ter på gang rundt kjøk­ken­bor­det hos fa­mi­li­en Har­berg. lek­se­ne som hand­ler om å drøf­te kon­flikt­di­men­sjo­ne­ne ved val­get. Tvil­lin­ge­ne er en­ga­sjert i Unge Høy­re.

FOTO: MARIT ELISABETH STRAND

In­ger Mar­grethe la­ger mid­da­gen mens døtrene Mat­hil­de og Vik­to­ria (18) tren­ger hjelp av pap­pa til

FOTO: AN­NE KARIN AN­DER­SEN

ALL­TID PÅ SLANKER’N: I 2004 fikk ord­fø­rer Har­berg gjen­nom­slag for å er­stat­te wie­ner­brød med frukt og grønt på kom­mune­mø­te­ne.

FOTO: PRI­VAT

AV­SLUT­TET MED DYBDE: Har­berg har spilt en rek­ke in­stru­men­ter i korps, og da han slut­tet som ko­mité­le­der på Stor­tin­get, fikk han en kjaer­kom­men tuba i gave.

ELS­KER BÅTLIVET: Den per­fek­te fri­dag for Svein Har­berg, er å nyte sjø- og båtlivet i

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.