Hvor mye plast skal un­ge­ne våre få i seg, før Nor­ge gjør det godt i fot­ball igjen?

Agderposten - - MENINGER -

Hver enes­te dag kom­mer nors­ke fot­ball­un­ger hjem med bit­te små plast­bi­ter klist­ret til fot­ball­sok­ke­ne. Man­ge av dem skal også bi­dra un­der Forsk­ning­kam­pan­jen 2017, hvor nors­ke ele­ver skal un­der­sø­ke hvor mye mikro­plast fra kunst­gress­ba­ner som hav­ner i ba­nen og ute i na­tu­ren. I Aren­dal skal ele­ve­ne sjek­ke kunst­gres­set på ba­nen ved Grane­hal­len. Skole­bar­na skal spil­le en li­ten fot­ball­kamp for å tes­te ut hvor mye av plast fra ba­nen de får med seg i kla­er og sko. Lan­det rundt skal rundt 1.000 skole­klas­ser bi­dra.

Alle data blir

re­gist­rert. Hav­forsk­nings­in­sti­tut­tet og SINTEF er blant forsk­nings­mil­jø­ene som skal bru­ke ele­ve­nes data for å fin­ne ut mer om hvor­dan så­kalt gum­mi­gra­nu­lat fra kunst­gress på­vir­ker na­tu­ren.

For plast­ba­ne­ne sprer

seg. An­tall nors­ke kunst­gress­ba­ner har økt fra 100 til 1.000 de sis­te 15 åre­ne. I Aust-Ag­der blir sta­dig fle­re fot­ball­ba­ner hel­års­grøn­ne. Når nye Norac sta­dion åp­ner med folke­fest på Bjøn­nes sta­dion søn­dag, skal det spil­les fot­ball på mykt plastun­der­lag. Re­kord­man­ge nors­ke topp­klub- ber spil­ler nå på kuns­tig dek­ke, og får mu­lig­he­ten til å spil­le fot­ball året rundt.

Sam­ti­dig som kunst­gres­set

sprer seg som ild i tørt gress, kan vi lese rap­por­ter om hvor­dan mikro­plast på­vir­ker na­tu­ren, og oss. Ha­vet er fullt av den. Det sam­me er sjø­fugl og fisk. Ny­lig ba kli­ma – og miljø­vern­mi­nis­ter Vi­dar Hel­ge­sen Miljø­di­rek­to­ra­tet om å kart­leg­ge det nors­ke drikke­van­net. Det skjer etter at en stør­re euro­pe­isk stu­die vi­ser at van­net vi tap­per fra sprin­gen er fullt av plast. 72 pro­sent av prø­ver tatt av van­net i Euro­pa var for­uren­set av plast­par­tik­ler, kun­ne Ti­me ma­ga­si­ne­ne og bri­tis­ke The Guar­di­an ny­lig for­tel­le. Mikro­plas­ten på fot­ball­ba­ner bi­drar ikke til det­te ale­ne, men ut­gjør et øken­de bi­drag. En rap­port ut­ar­bei­det for Miljø­di­rek­to­ra­tet i fjor, vis­te at tap av gum­mi­gra­nu­lat fra kunst­gress­ba­ner kan stå for cir­ka 1.500 tonn mikro­plast per år. Det gjør i så fall kunst­gress­ba­ner til en av de størs­te kjen­te kil­de­ne til mikro­plast, etter sli­ta­sje av bil­dekk, som står for cir­ka 4.500 tonn.

Det er uvisst

hvor mye av kunst­gress-plas­ten som en­der opp i drikke­van­net vårt. Hel­se­ri­si­ko­en er fore­lø- pig uav­klart. Nor­ges Fot­ball­for­bund (NFF) har li­ke­vel an­be­falt en rek­ke til­tak for at mikro­plas­ten ikke skal spre seg. Det an­be­fa­les å ha fast dek­ke rundt ba­ne­ne, for å gjø­re det let­te­re å kos­te plast­bi­te­ne til­ba­ke. Når vin­te­ren kom­mer an­be­fa­ler NFF fib­er­duk rundt ba­nen, for å sam­le opp plast som brøy­tes bort med snø­en. Den svar­te snø­en som duk­ker opp som et tid­lig vår­tegn rundt nors­ke fot­ball­ba­ner er en god be­kref­tel­se på at man­ge li­ke­vel slur­ver med ved­li­ke­hol­det. Det fin­nes al­ter­na­ti­ver til plas­ten. Fle­re fot­ball­klub­ber har gått over til å bru­ke kork på ba­ne­ne. På Land­vik uten­for Grim­stad fors­ker Ni­bio, tid­li­ge­re Bio­forsk, på gress­ty­per som tå­ler sli­ta­sje. Men de­bat­ten om al­ter­na­ti­ve­ne og mil­jø­er som er vil­li­ge til å sprøy­te inn ka­pi­tal, er fore­lø­pig mi­ni­mal.

Da Nor­ges Fot­ball­for­bund

åp­net for kunst­gress på nors­ke fot­ball­ba­ner i 2003, men­te man­ge at det vil­le bi­dra til et løft for norsk fot­ball. Si­den har det stort sett bare gått ned­over. På gras­rota spil­ler nors­ke barn og ung­dom­mer fot­ball som ald­ri før. Spiss­for­mu­lert: Hvor mye plast skal un­ge­ne våre få i seg, før Nor­ge slår Bra­sil i fot­ball igjen?

FOTO: KUNSTGRESSBOKA (KUD)

MILJØSYNDER: Gum­mi­gra­nu­la­tet (inn­felt) på de fles­te nors­ke kunst­gress­ba­ner er miljøsynder.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.