Hvor mye plast skal ungene våre få i seg, før Norge gjør det godt i fotball igjen?
Hver eneste dag kommer norske fotballunger hjem med bitte små plastbiter klistret til fotballsokkene. Mange av dem skal også bidra under Forskningkampanjen 2017, hvor norske elever skal undersøke hvor mye mikroplast fra kunstgressbaner som havner i banen og ute i naturen. I Arendal skal elevene sjekke kunstgresset på banen ved Granehallen. Skolebarna skal spille en liten fotballkamp for å teste ut hvor mye av plast fra banen de får med seg i klaer og sko. Landet rundt skal rundt 1.000 skoleklasser bidra.
Alle data blir
registrert. Havforskningsinstituttet og SINTEF er blant forskningsmiljøene som skal bruke elevenes data for å finne ut mer om hvordan såkalt gummigranulat fra kunstgress påvirker naturen.
For plastbanene sprer
seg. Antall norske kunstgressbaner har økt fra 100 til 1.000 de siste 15 årene. I Aust-Agder blir stadig flere fotballbaner helårsgrønne. Når nye Norac stadion åpner med folkefest på Bjønnes stadion søndag, skal det spilles fotball på mykt plastunderlag. Rekordmange norske toppklub- ber spiller nå på kunstig dekke, og får muligheten til å spille fotball året rundt.
Samtidig som kunstgresset
sprer seg som ild i tørt gress, kan vi lese rapporter om hvordan mikroplast påvirker naturen, og oss. Havet er fullt av den. Det samme er sjøfugl og fisk. Nylig ba klima – og miljøvernminister Vidar Helgesen Miljødirektoratet om å kartlegge det norske drikkevannet. Det skjer etter at en større europeisk studie viser at vannet vi tapper fra springen er fullt av plast. 72 prosent av prøver tatt av vannet i Europa var forurenset av plastpartikler, kunne Time magasinene og britiske The Guardian nylig fortelle. Mikroplasten på fotballbaner bidrar ikke til dette alene, men utgjør et økende bidrag. En rapport utarbeidet for Miljødirektoratet i fjor, viste at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for cirka 1.500 tonn mikroplast per år. Det gjør i så fall kunstgressbaner til en av de største kjente kildene til mikroplast, etter slitasje av bildekk, som står for cirka 4.500 tonn.
Det er uvisst
hvor mye av kunstgress-plasten som ender opp i drikkevannet vårt. Helserisikoen er forelø- pig uavklart. Norges Fotballforbund (NFF) har likevel anbefalt en rekke tiltak for at mikroplasten ikke skal spre seg. Det anbefales å ha fast dekke rundt banene, for å gjøre det lettere å koste plastbitene tilbake. Når vinteren kommer anbefaler NFF fiberduk rundt banen, for å samle opp plast som brøytes bort med snøen. Den svarte snøen som dukker opp som et tidlig vårtegn rundt norske fotballbaner er en god bekreftelse på at mange likevel slurver med vedlikeholdet. Det finnes alternativer til plasten. Flere fotballklubber har gått over til å bruke kork på banene. På Landvik utenfor Grimstad forsker Nibio, tidligere Bioforsk, på gresstyper som tåler slitasje. Men debatten om alternativene og miljøer som er villige til å sprøyte inn kapital, er foreløpig minimal.
Da Norges Fotballforbund
åpnet for kunstgress på norske fotballbaner i 2003, mente mange at det ville bidra til et løft for norsk fotball. Siden har det stort sett bare gått nedover. På grasrota spiller norske barn og ungdommer fotball som aldri før. Spissformulert: Hvor mye plast skal ungene våre få i seg, før Norge slår Brasil i fotball igjen?