UT­SATT FOR Å FÅ SKA­DER

Skal du kjø­pe fun­kis­hus, bør du va­ere eks­tra opp­merk­som på hvor­dan det byg­ges. Mo­der­ne fun­kis­hus er nem­lig mer ut­satt for å få ska­der, iføl­ge Myco­teams le­der.

Agderposten - - BOLIG - * Kjer­sti Blehr Lån­kan, NTB re­dak­sjo­nen@ag­der­pos­ten.no

De så­kal­te fun­kis­hu­se­ne har for lengst inn­tatt det nors­ke mar­ke­det. Fla­te tak, tak­ter­ras­ser og sto­re vin­dus­fla­ter er blitt van­lig. Mer enn hver fem­te Nord­mann øns­ker seg en mo­der­ne bo­lig, iføl­ge en un­der­sø­kel­se i regi av Pro­gnose­sen­te­ret, for­mu­lert i rap­por­ten Fu­tu­re Li­ving VII. Der­med er det bare å ven­te på ska­de­ne som vil opp­stå, iføl­ge Kol­bjørn Mohn Jens­sen, dag­lig le­der i Myco­team. Hans team er dag­lig ute og in­spi­se­rer hus, ofte etter at be­bo­ere har kla­get på dår­lig inne­kli­ma el­ler sprek­ker og fuk­tig­het i fa­sa­den. Jens­sen ser at fun­kis­hu­se­ne ofte er sa­er­lig ut­satt.

– Noen av dis­se løs­nin­ge­ne er sva­ert ut­ford­ren­de å få til, sier han, og ram­ser opp fun­kis­fa­re­ne som sam­let sett ska­per mest trøb­bel.

Ri­siko­fak­to­rer

Først: Puss-sys­te­mer.

– Fun­kis­hus som ble byg­get på 1930-tal­let var gjer­ne i be­tong, og so­li­de som bare det. I dag er puss-sys­te­met noen milli­me­ter tykt. Da blir det lett sprek­ker.

I til­legg: bed­re iso­la­sjon.

– Det er bra at man spa­rer ener­gi, men fa­sa­den blir kal­de­re og er der­med våt leng­re.

Så er det ma­ling.

– Man har fått mer miljø­venn­lig ma­ling, som er bra. Men den tå­ler mind­re. Det er ofte dyrt å ut­bed­re ska­der på fa­sa­den.

For ikke å glem­me va­er­end­rin­ger.

– Vi har fått mil­de­re vin­tre og mer ned­bør, og der­med mer be­last­ning på hu­se­ne. Og så byg­ger jo folk ofte hu­set på top­pen av en tomt, for å få ut­sikt, og der er det enda mer vaer­ut­satt.

Ofte er det knyt­tet sa­er­lig stor ri­si­ko til vin­du­ene.

– De har gjer­ne ikke be­slag over, og står ofte langt ut i fa­sa­den. Fa­sa­den går dess­uten gjer­ne helt ned til ter­ren­get, ikke som tid­li­ge­re, da man had­de en halv me­ter grunn­mur ne­derst.

Og så, bok­sta­ve­lig talt på top­pen av det hele – og ty­pisk for mo­der­ne hus – er tak­utsprin­get ofte kut­tet helt ut.

– Med alle dis­se ri­siko­fak­to­re­ne, bur­de man øke tak­utsprin­get, men i ste­det fjer­ner man det. Sam­let sett øker ri­si­ko­en for at noe går galt, un­der­stre­ker Jens­sen.

Fjer­ner be­skyt­tel­se

Et mo­der­ne ut­trykk ford­rer en helt an­nen opp­merk­som­het rundt ma­te­ria­le­ne som bru­kes, me­ner Trond Bøh­ler­en­gen, se­nior­fors­ker i SINTEF Bygg­forsk.

– I bygge­sti­len man kal­ler fun­kis, skal det va­ere minimalistisk, man fjer­ner ting. De så­kal­te fun­kis­hu­se­ne er jo gjer­ne fir­kan­te­de kas­ser uten tak­utstikk, på­pe­ker han.

Det skil­ler seg fra tra­di­sjo­nell norsk bygge­tra­di­sjon, med både tak­utstikk og skrå­tak.

– Når man vel­ger den­ne mo­der­ne bygge­for­men, fjer­ner man det vi kal­ler kon­struk­tiv be­skyt­tel­se: In­gen de­ler av byg­get be­skyt­ter and­re de­ler av byg­get mot va­er og vind. Vin­du­er, dø­rer og alt som er i veg­ge­ne får stør­re på­kjen­nin­ger fra va­er, vind og sol. Da må man kom­pen­se­re ved å vel­ge mer ro­bus­te løs­nin­ger og ma­te­ria­ler, som tå­ler på­kjen­nin­ge­ne. Man er for lite opp­merk­som på det, me­ner han.

Man­ge hus i dag byg­ges med pre­fab­rik­ker­te ele­men­ter el­ler mo­du­ler. Iføl­ge norsk lov skal slike løs­nin­ger do­ku­men­te­res, men det skjer ikke all­tid.

– Det er ri­siko­sport. For det førs­te er det brudd på bygge­for­skrif­te­ne, og for det and­re er det ofte løs­nin­ger som over­ho­det ikke er vur­dert el­ler kon­trol­lert opp mot våre klimapå­kjen­nin­ger, sier Bøh­ler­en­gen.

Fra SINTEF Bygg­forsks tid­li­ge­re gjen­nom­gang av skade­sa­ker, går det fram at om­trent halv­par­ten av ska­de­ne skjer på tak og fa­sa­de.

– SINTEF Bygg­forsk an­be­fa­ler totrinns tet­ting mot vind og ned­bør på vegg, men fla­te tak bør ut­fø­res som var­me tak med inn­ven­di­ge ned­løp, for­tel­ler Sver­re Ho­løs, se­nior­fors­ker ved SINTEF Bygg­forsk.

Fukt

Ska­de­ne Bøh­ler­en­gen ser hand­ler ofte om fukt, i for­skjel­li­ge va­ri­an­ter.

– Med fle­re og stør­re vin­du­er blir tet­tede­tal­jer rundt vin­du­ene vik­ti­ge. Det fin­nes man­ge dår­li­ge tek­nis­ke løs­nin­ger, som ikke vil hol­de mål i fa­sa­der med ty­pisk nors­ke klimapå­kjen­nin­ger, frem­he­ver Bøh­ler­en­gen.

I til­legg til vin­dus­ska­der, ser han at det fort opp­står ska­der i inn­gangs­dø­rer og dø­rer fra terrasser og bal­kon­ger som mang­ler kon­struk­tiv be­skyt­tel­se. Noen ska­der er små, and­re er sva­ert om­fat­ten­de.

– Er man hel­dig, opp­da­ger man ska­de­ne mens man er i ga­ranti­pe­rio­den. Med litt uflaks, kom­mer ska­de­ne etter noen år, og du vil bli møtt med ar­gu­men­ter som at «det­te er en na­tur­lig del av ved­li­ke­hol­det» el­ler at ska­de­ne skyl­des mang­len­de ved­li­ke­hold. Det er ofte feil.

SKA­DER: Her skul­le ett sjikt (pus­sen) tet­te mot trengt rett inn på or­ga­nis­ke ma­te­ria­ler. SINTEF

NYBYGG: Så­kal­te fun­kis­hus har gjer­ne sto­re

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.