Den som varsler bør kunne forvente at noen våkner
asjonale undersøkelser viser at halvparten av arbeidstakerne ikke tør varsle om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. I en tidligere rundspørring blant offentlige mellomledere på Sørlandet kom det frem at altfor mange ikke bruker sin ytringsfrihet av frykt for å vaere illojal mot egen arbeidsgiver. Når det først varsles, får det altfor ofte følger for den som varsler og ikke forholdet det varsles om. Innen politiet i våre to største byer vet de etter hvert mye om dette. Sist i forbindelse med den tidligere så fåfengte varsling i saken rundt korrupsjonsog narkodømte Eirik Jensen. Ved trafikkstasjonen i Arendal har Olsen Bil-saken trolig laert de ansvarlige innen veivesenet en lekse om varslernes betydning.
Landets kanskje fremste ekspert på arbeidsrett, professor Henning Jakhelln har karakterisert lovens varslervern som illusorisk – og advarer: «Arbeidstakere bør tenke seg godt om før de varsler, for de kan risikere å miste jobben».
Alle lamper har nå lyst rødt så lenge at Regjeringen rett før jul i fjor nedsatte et utvalg som skal vurdere hvordan varslervernet her til lands kan styrkes.
Problemstillingen er altså så velkjent og alarmerende at man skulle tro de fleste arbeidsgivere ville ha tatt den inn over seg. Mye tyder på at så ikke er tilfelle. Men lokalt er Grimstad kommune likevel noe for
seg selv. Etter at tre varslere har stått frem på rad, med anklager om trakassering og gjengjeldelser fra kommunens side, kommer nå den fjerde: En hel avdeling, med enhetslederen i spissen, varsler om det de mener er uakseptabel kommunal ledelse. Det de hevder å ha vaert utsatt for er i så fall ikke bare et hårreisende press fra kommunesjefer – det er dertil demokratisk totalt uakseptabelt.
Bakgrunnen er at de ansatte ved oppmålingsavdelingen kom med en privat høringsuttalelse til et lovforslag som gjelder organiseringen av oppgavene de selv arbeider med. De støttet en endring som kan føre til opphevelse av kommunenes monopol på å utføre, og ta seg betalt, for eiendomsoppmåling. Norge er nemlig blant få land i Europa som fortsatt ser på dette som en kommunal forvaltningsoppgave. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener samfunnet i løpet av 20 år vil spare 650 millioner kroner på å konkurranseutsette oppmålingstjenesten.
De Grimstad-ansattes velvillige høringsuttalelse har tydeligvis fått det alltid tilstedevaerende privatiseringsspøkelset til å skramle med lenkene i rådhuskorridorene. Tilbakemeldingene fra så vel kommunalsjef som rådmann skal dermed ha blitt svaert negative, og de ansattes holdning karakterisert som «på grensen til illojalitet». Deretter skal oppmålingsavdelingen ha fått beskjed om at den
ville bli vurdert endret, og tjenesten lagt inn under en annen enhet. Avdelingen har varslet om at den ser på dette som en klar hevnaksjon.
Det er dessverre langt mellom de positive nyhetene vi kan bringe fra Grimstad rådhus, men produksjonen av illevarslende og dårlig håndterte konfliktsaker ser ut til å vaere ustoppelig. Politikere, ledere og ansatte har altfor lenge hatt hender og hoder fulle med helsekjøpsaken og dertil hørende varslingssaker. Og nå altså denne siste.
Det er kommunens politiske ledelse og kommunestyreflertallet som baerer det endelige ansvaret både for konstruksjonen og vedlikeholdet av denne evighetsmaskinen. Vi tror den prosess politikerne tross alt har igangsatt for å få den stoppet, må suppleres med mer drastiske virkemidler. Det er, rett nok, forskjell på å barbere seg og å skjaere av seg haka. Men skulle vi nå gi et råd til de politisk ansvarlige i Grimstad, måtte det vaere at tiden er moden for å teste ut denne forskjellen.