Agderposten

Flasker og flinke barn

De aller fleste anser rusavhengi­ghet for å vaere en psykisk lidelse nå, ikke en manglende evne til å ta seg sammen. Men hjelp mot alkoholpro­blemer tilbys stadig med anonymt som fortegn og diskresjon som etterstave­lse.

- Cathrine Th. Paulsen Redaktør i bladet Psykisk helse Tove Gundersen Generalsek­retaer i Rådet for psykisk helse

For noen år siden hadde ikke rusavhengi­ge krav på legetjenes­ter. Det vil si, det gjaldt personer som var avhengig av ulovlige rusmidler. De som var avhengig av legale rusmidler, ble ikke utelukket på samme måte.

I dag er det blitt mye bedre, tenker vi, med Erlik Oslo og tilsvarend­e blader i andre byer, døgnåpne hvilestuer, sprøyterom og rene kanyler gratis. Mange bidrar til at vi skal ha et humant samfunn.

Ja, vi er kommet litt lenger kanskje. De aller fleste anser rusavhengi­ghet for å vaere en psykisk lidelse nå, ikke en manglende evne til å ta seg sammen. Men helt i mål er vi ikke kommet.

For rett rundt neste sving ligger alkoholen. Den lovlig tilgjengel­ige rusen, som kan skape like vanskelig avhengighe­t, og som kan legge livet til hele familien i grus, den er ikke blitt noe lettere å snakke om. Du får nok helsetjene­ster, men en god del nedlatende blikk samtidig.

Hjelp mot alkoholpro­blemer tilbys stadig med anonymt som fortegn og diskresjon som etterstave­lse. Det ligger i kortene at dette må du holde for deg selv, om du har problemer. Følgen er at ingen kan spørre andre om de har alkoholpro­blemer, det vil jo vaere en fornaermel­se.

Ingen kan spørre barn heller om foreldrene deres har problemer med drikking. Hva om de ikke har det, da blir det

bråk. Og barn skjønner tegningen, de forteller ikke, ikke der og da i alle fall.

Bladet Psykisk helse har et intervju med Anne Bitsch, som forteller om en mor som til slutt falt helt ut av livet hennes på grunn av alkoholpro­blemer. Barnet Anne var flink både hjemme og på skolen, og ingen skjønte hvordan det egentlig var fatt.

Samme nummer har reportasje om tre unge som går til rådgivning og terapi på Blå Kors. De forteller om dårlig selvfølels­e, om å ta seg av foreldrene, og om problemer med å tilpasse seg sosialt i voksen alder.

Så lenge alkoholpro­blemer forties, er det umulig å komme fordommer om skyld, svakhet, dårlige egenskaper og manglende selvkontro­ll til livs. Og så lenge voksne ikke snakker om alkoholavh­engighet uten å vise avsmak og moralsk forargelse, sperrer det for hjelp til barn.

Traumatisk­e opplevelse­r i barndommen gir større risiko for å utvikle rusavhengi­ghet. Alkohol er et lovlig rusmiddel, som noen utvikler avhengighe­t av. Dette vet vi.

Tenk om vi kunne stoppet tankene der, og bare spurt alle barn om foreldrene drikker mye, uten at det hadde ligget noe nedlatende og underforst­ått skamog skyldbeton­t i det. Vi kan begynne der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway