Steile fronter i klimarettssaken
Tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet må kjennes ugyldig, krever miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven.
Steile fronter preget også siste dag av den såkalte klimarettssaken, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven.
Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvaer har en god magefølelse etter den sju dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten.
– Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vaert å diskutere denne paragrafen. Dommeren må vaere ekstremt modig dersom han skal gi staten rett i at Grunnloven ikke gir framtidige generasjoner rett til et godt miljø, sier Gulowsen til NTB.
Hardt ut
Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk de to miljøorganisasjonene til sak mot staten fordi de mener tildelingen i 2016 av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.
Tildelingen strider også mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, ifølge saksøkerne. I tillegg mener de at staten kan komme til å tape, ikke tjene, på oljeutvinning i Barentshavet.
I retten onsdag gikk organisasjonenes advokat Christine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet, slo Hambro fast.
– Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse. Fragmenteringen kamuflerer at det finnes en grense i miljøparagrafen, sa hun.
Det er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted helt uenig i. Han mener tvert imot at miljøvernerne legger en urimelig vid tolkning av grunnlovsparagrafen til grunn.
– Vi har forsøkt å rydde opp, sier han.(©NTB)