Forglemmelig bestselger
Nissans store suksess de siste ti årene, Qashqai, har fått en facelift. Det spørs om det er nok i et marked som fylles med modeller fra alle kanter.
Det er fort gjort å glemme Nissan Qashqai. Det er en bil som er overalt, men som det likevel er lett å overse. Det blir som logoen på smørpakka man alltid kjøper, man husker fargen på pakka, men det er naer sagt umulig å huske designen.
Qashqai har vaert en formidabel suksess for Nissan, ikke minst i Norge. Før den kom i 2007, var Nissan på 15. plass i salgsstatistikken, etterpå har de stort sett vaert rundt femteplass. De senere årene selvsagt hjulpet av elbilen Leaf, men Qashqai har hele veien solgt mellom 2500 og 3500 eksemplarer i året, og vaert en av de aller mest populaere bilene i det som klassifiseres som SUVsegmentet.
Å kalle bilen en SUV er kanskje å dra det litt langt, det er virkelig ingen Range Rover, men den har litt ekstra bakkeklaring og en relativt høy sittestilling, noe som har vist seg å vaere en fulltreffer i markedet de siste ti årene.
Funksjonell
Nissan var tidlig ute med en bil av denne typen – en relativt enkel bil som hadde noe av SUVens fordeler, uten at den ble for stor eller dyr. Mange valgte trolig å gå fra en kompaktbil til en Qashqai. I starten hadde den et utseende som skilte seg litt ut, i dag er markedet for biler av denne art blitt massivt og likheten mellom bilene påfallende.
At man ikke legger merke til den, er langt på vei en fordel. Dette er ikke en bil som kjøpes for å imponere naboen, men for å vaere et transportmiddel med god funksjonalitet. Qashqai kommer ikke i noen funky versjoner med stor motor eller frekk styling.
Midt i livet
Dagens Qashqai er andre generasjon, den er midt i livet og har nylig fått en moderat facelift.
Fronten har nå Nissans mer markerte grill, og det er gjort noen innvendige oppgraderinger. Interiøret er greit, med klokker i instrumentpanelet og en berøringsskjerm med menyknapper midt på dashbordet.
Utstyrsmessig er testbilen godt dekket, det er en bil med høyeste utstyrspakke, Tekna+, som inkluderer det aller meste av dagens sikkerhetsutstyr og teknologi. Som er det de fleste av kundene vil ha.
Foran har bilen den største bensinmotoren som er tilgjengelig, en turbomatet 1,6 liter som byr på 163 hestekrefter. Motoren leveres ikke i kombinasjon med automatgir, og skulle man ønske firehjulstrekk, kommer det kun med en diesel på 130 hestekrefter.
Høyreist kompaktbil
Det vi snakker om her, er en bil som er en høyreist kompaktbil. Som er noe større enn en Volkswagen Golf, og ligger i omtrent samme prissjikt. Noe som er en viktig del av Qashqai sin suksess. Man får på en måte litt mer bil for samme pris.
Qashqai kan også bli veldig billig om man ikke bryr seg om motor eller utstyr. For 275.000
kroner får man en med 110 hester diesel eller 115 bensin, i kombinasjon med det tammeste utstyrsnivået.
Den innvendige plassen er på kompaktnivå, det vil si begrenset beinplass bak, men nok til at fire voksne bør har det ok. Bagasjeplassen er bra, 430 liter, som er 50 over en Volkswagen Golf. Materialene er enkle, men det passer til bilen. Det viser at man ikke har brukt unødig med penger på ting som likevel fungerer.
Beinhard konkurranse
Konkurransen i klassen er heftig – og den blir hardere for hver måned når bilmerke etter bilmerke kommer med modeller som vil ha en bit av kaka i dette segmentet. I tillegg har ny drivlinjeteknologi gjort at en stadig flere velger utgaver med hybride løsninger. Enn så lenge ser det ikke ut til at Nissan kommer med noe slikt. Og neste år kommer de første elbilene i segmentet på veien, så det skal bli tøft for Nissan å opprettholde det solide Qashqai-salget.
Med en Qashqai skal du ikke forvente en minneverdig kjøreopplevelse, det du får er en knirkefri transport fra A til B. Med testbilens motorisering er det greit med krefter, og bensinforbruket er moderat. Kjøreegenskapene er slik at de verken imponerer eller skuffer. Qashqai er en spagetti bolognese, det fungerer hver gang, selv når man har glemt parmesan. ▶ Morten Abrahamsen,NTB