Prisen for varsling er for høy
I den senere tid er det kommet flere bøker om varsling på markedet. Dette er fascinerende og spennende lesning, ikke bare fordi de beskriver varslernes ensomme kamp mot godt organiserte og mektige krefter, men også fordi de gir oss unike innblikk i hvorda
Etter å ha lest Robin Schaefers bok om Monikasaken, fikk jeg mersmak på denne litteraturen og var så heldig å komme over en bok skrevet av en lokal varsler. Laila K.H. Lilleholt har skrevet en svaert spennende og engasjerende bok om varsling i videregående skole i vårt eget fylke: «Løper og bonde mot fylkeskongen og alle hans springere». Av en eller annen grunn lekker det lite informasjon til offentligheten om hvordan skolene fungerer, så jeg ble fristet til å kjøpe boken og har ikke angret en dag på det. For det første var hennes beskrivelse av varslingsforløpet svaert spennende og for det andre fikk jeg nettopp det jeg ønsket: En åpen beskrivelse av det indre livet i videregående skole og skoleledelsen i vårt eget fylke.
Selve saken er kort fortalt. Forfatteren var ansatt ved Tvedestrand videregående skole da prosessen startet, og underviste i engelsk og gymnastikk. Varslingen startet i mai 2009 som en varsling om arbeidsforholdene ved skolen. Forfatteren prøvde å disiplinere noen svaert vanskelige elever som terroriserte flere laerere, men ble overkjørt av en avdelingsleder og etter hvert rektor. «Ikke prøv å disiplinere utagerende gutter. Det vil bare terge dem», sitat rektor.
Forfatteren ble, som så mange varslere både før og etter henne, sykmeldt. Senere varslet hun også på skoleledelsens brudd på IA-avtalens frister for oppfølging av sykmeldte. Varslingsprosessen varte helt fram til august 2014. Da valgte hun å si opp sitt ansettelsesforhold etter at hun på våren samme år hadde inngått et forlik med fylkeskommunen. I forliket fikk hun tilkjent kr 725.000 i sluttvederlag og kr 177.000 i advokatutgifter. Hun avsluttet sin yrkeskarriere ved Arendal Internasjonale Skole hvor hun trivdes godt i et laererkollegium hun beskriver som engasjert og svaert oppegående. Forfatteren gir en sterk beskrivelse av hvordan det oppleves å vaere varsler i forhold til sin egen ledelse. Man blir isolert, tatt ut av informasjonsstrømmen på jobben og undergravd som fagperson. Isolasjonen oppleves sterkest ved at det ikke er noen hjelp å få fra instanser alle arbeidstakere forventer å få hjelp fra: Verneombud, tillitsvalgt og sitt eget fagforbund. Dette har skjedd med mange varslere. Er man falt i rektors unåde, stiller man også bakerst i køen for å få den undervisningen man ønsker og er best egnet til.
Denne varsleren hadde ikke noe høyere ønske enn å komme tilbake i jobb. Selv om arbeidsgiver var IA-medlem, ble hun gående i fire måneder uten å høre noe som helst om oppfølging og tilrettelegging. Først etter klage til Arbeidstilsynet begynte det å skje noe. Deretter følger en periode med trakassering og forsøk på det jeg vil kalle karaktermord. Hun må finne seg i overvåking i undervisningen av en ukvalifisert konsulent, blir overvåket på arbeidsplassen og stemplet som lite samarbeidsvillig og kranglete. Etter hvert mister hun tilliten til det meste og får paranoide trekk. Hun bryter ut i gråt når noen spør hvordan hun har det og begynner å støte fra seg folk som vil henne vel. Følgen blir enda sterkere isolasjon og enda sterkere fortvilelse. Situasjonen er så alvorlig at hun velger å knytte til seg en psykolog og en advokat som er spesialist på varsling. Dette blir veien ut av uføret.
Men dette er også en bok om det indre livet i videregående skoler og fylkesadministrasjonen i Aust-Agder. Administrasjonen og rektorene beskrives som et tett nettverk hvis hovedmål er å unngå tap av omdømme. Da er ethvert middel tillatt for å nøytralisere varslinger og å dukke varslere. Det tette samholdet gir karrierer både som ledere av større skoler og i fylkesledelsen. Kanskje dette er grunnen til at det lekker ut så lite informasjon fra skolene?
Ellers behandler boken flere interessante aspekter av hvordan både grunnskolen og videregående skole fungerer. Ett av dem er skolelederes ettergivenhet overfor vanskelige og utagerende elever. De får ikke bare lov til å ødelegge undervisningen for de øvrige elevene, men også for seg selv. Hvorfor får de vurdering (karakterer) når det ifølge skolens eget reglement ikke er grunnlag for det og hvorfor overkjører lederne laererne i slike spørsmål? Hvorfor får så mange avgangselever en 2-er i standpunkt når det ikke finnes grunnlag for å sette karakter på dem? Dette taper elevene på fordi de ikke laerer det de skal, og laererne blir gjort til likegyldige marionetter. Skolenes budsjetter er sannsynligvis vinnerne. Finner vi her noe av forklaringen på levekårsutfordringene i fylket?
Jeg har lenge undret på hvorfor det er så vanskelig for en skole å rydde opp i mobbesaker. Boken gir én forklaring på dette: Skoleledernes mangel på mot til å sette grenser for dårlig atferd og ta et oppgjør med destruktive elevkulturer. Regjeringen vil nå prøve å lokke laerere som er i arbeid utenfor skolene (38.000) tilbake, men jeg tror mange vil betakke seg for å vende tilbake til slike arbeidsforhold som Laila Lilleholt beskriver.
Mange vil kunne laere av å lese denne boken
Ansatte i Nav og Arbeidstilsynet kan laere at de må sørge for at tidsfristene for oppfølging av sykmeldte blir overholdt. Sommel forsterker de negative effektene på varslerne. Rektorer kan laere hva de ikke bør gjøre, og utvikle opplegg for en skvaer behandling av varslere.
Laerere kan bruke boken til å reflektere hvilke rammebetingelser de trenger for å kunne gjøre jobben sin profesjonelt og med integritet
Alle som er i arbeidslivet kan laere hvordan man skal/kan forholde seg til varslerne og til ledelsens taktikker og tiltak for å nøytralisere varslingen. Til tross for at viktigheten av varsling stadig blir fremhevet, går varsling tilbake. De varslingene som har vaert fremme i offentligheten har som regel vist at prisen for varsling er for høy. Det kan alle kollegaer av varslerne gjøre noe med.
En rask og ordentlig håndtering av varsling er et helseforebyggende tiltak. Maktmisbruk og tafatthet i varslingssaker koster fellesskapet millioner per år – både i form av langtidssykmeldinger og tap av produktivitet i virksomheten. Solidaritet med varslerne kan stoppe maktmisbruk.
Thore K. Karlsen, Raegevig