Det enk­les­te er ikke all­tid det bes­te

Må på nytt få lov til å gra­tu­le­re Nye Vei­er med nok en geni­al idé for å spa­re sam­fun­net for mil­lio­ner av kro­ner, for ikke å si i mil­li­ar­der.

Agderposten - - MENINGER -

For­ri­ge gang skul­le inn­spa­rin­gen blant an­net skje ved at vi skul­le kjø­re i mør­ket. Hel­dig­vis sei­ret for­nuf­ten, og vi skal få lys! Men Nye Vei­er gir seg jo ikke så lett, opp­dra­get er jo mer vei til la­ve­re pris.

Nå har de kik­ket i den grunn­leg­gen­de teori­en in­nen ma­te­ma­tikk og oppdaget pos­tu­la­tet om at den kor­tes­te vei mel­lom to punk­ter er den ret­te lin­je. Si­den kost­na­den for en vei er lik pro­duk­tet av me­ter­pris og leng­de, så de jo straks at her lå det en stor ny mu­lig­het for inn­spa­ring, en inn­spa­ring som vi bru­ke­re (og be­ta­le­re) al­le­re­de skal kun­ne få gle­de av ved byg­gin­gen av den nye E18 fra Hare­bak­ken til Grim­stad, og takk for det. Og der­med of­fent­lig­gjø­res det­te man­tra som en sa­lig­gjø­ren­de åpen­ba­ring over­for sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren, noe som da selv­sagt lød som mu­sikk i hans ører. Flin­ke gut­ter og jen­ter!

Når jeg stu­der­te grunn­kurs i vei­byg­ging i sin tid la­er­te vi imid­ler­tid også om noe som het vei­es­te­tikk. Når en vei først er an­lagt vil den jo re­pre­sen­te­re et sva­ert ty­de­lig (frem­med) ele­ment og inn­gri­pen i land­ska­pet i na­er­mest uen­de­li­ge ti­der fram­over. Vei­plan­leg­ge­ren har der­for også et stort an­svar over­for fram­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner ved å etter­late seg et pro­dukt som også de vil fin­ne til­ta­len­de når øye­blik­kets gle­de over re­du­sert kost­nad er gått tapt i glem­se­lens slør. I mitt grunn­kurs var der­for land­skaps­til­pas­ning frem­holdt som et vik­tig kri­te­ri­um ved god vei­plan­leg­ging. Må vel for sik­ker­hets skyld nev­ne at vi på den ti­den også had­de kunn­ska­pen om den ret­te lin­jes for­trinn, men som re­gel var til­pas­sin­gen til land­skap og om­gi­vel­ser sett på som vik­ti­ge­re ved plan­leg­ging i vårt ku­per­te og va­rier­te ter­reng. Vi har vel alle sett bil­der av Route66s snor­ret­te lin­je gjen­nom USAs fla­te ube­bod­de ør­ke­ner, og der går det kan­skje an, selv om det ser utro­lig kje­de­lig og uin­spi­re­ren­de ut. Men at den ret­te lin­je skal va­ere, slik jeg for­står det, ett grunn­leg­gen­de kri­te­ri­um for plan­leg­ging av vei­en fra Hare­bak­ken, for­bi Ranne­kleiv, over Ry­ke­ne og Tem­se og fram til Øy­går­den, er jo helt utro­lig. Får da ab­so­lutt håpe at det frem­de­les er noe som he­ter hen­syn­ta­gen til ek­sis­te­ren­de be­byg­gel­se, dyrk­bar mark, skogs­om­rå­der, miljø­for­hold, ver­di­ful­le land­skaps­de­tal­jer osv., Kan ram­se opp i det uen­de­li­ge, og god til­pas­sing til land­skaps­for­me­ne slik at vei­en i så stor grad som mu­lig fly­ter inn i land­ska­pet og en unn­går unø­dig sto­re og styg­ge skja­e­rin­ger og fyl­lin­ger.

Hvor­for skri­ver jeg da det­te? Jo, for­di bor­det fan­ger. Er der­for redd for at om Nye Vei­er lyk­kes med å sel­ge inn sin ret­te lin­je som en en­kel måte å spa­re pen­ger på, og at det­te vil få en ve­sent­lig plass i plan­leg­gin­gen, så er kan­skje sla­get tapt al­le­re­de før start og lin­ja­len leg­ges der­med på kar­tet. Som an­gitt er min kunn­skap in­nen vei­plan­leg­ging ikke av helt ny­ere dato, og kan­skje ikke så ak­tu­ell len­ger, men jeg får da virkelig håpe at tan­ke­ne om vei­es­te­tikk ikke i alt­for stor grad er glemt el­ler skal of­res på øko­no­mi­ens al­ter. At det enk­les­te all­tid er det bes­te, er nok langt fra sik­kert. Om man da ikke skal sel­ge va­rer for REMA 1000 (og det er vel ikke det en skal?), el­ler kan­skje ikke da en gang.

Ja­cob Ja­cob­sen, si­vil­ing., Trom­øy

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.