Kler seg opp i 14 nye klovnebukser
Han er klar for sitt tredje OL, i stadig mer fargerike bukser, men OL-veien har vaert tøffere en noen gang.
Mens lagkameratene på Team Ulsrud bor i Oslo-gryta, har Håvard Vad Petersson valgt å bosette seg i Arendal. OL-forberedelsene har bestått i oppussing av hus og full jobb i isbaren han driver på Sørlandssenteret.
34-åringen nyter de siste dagene hjemme med familien før han setter kursen mot Pyeongchang, med et stopp innom en treningsleir i Japan før avreise til Sør-Korea, der turneringen starter 14. februar.
Etter å ha vaert Norges ubestridte førstelag i en årrekke, har Vad Petersson og Team Ulsrud fått et hardere press på seg de siste sesongene. For å komme til OL var semifinale i EM et krav. Det klarte de. Seier over Tyskland i den siste innledende EM-kampen sikret OL-tur.
– Det var et press foran den kampen vi ikke hadde opplevd før. Å vinne den var utrolig behagelig, men trakk samtidig luten ut av ballongen hos oss. I semifinalen og bronsefinalen spilte vi våre svakeste kamper på lenge, forteller Håvard Vad Petersson.
Det var første gang på 11 år at Team Ulsrud, som foruten ener Vad Petersson, består av Christoffer Svae, Torger Nergård og skip Thomas Ulsrud.
Bukse-kaos
Gjennombruddet kommersielt kom under OL i 2010. I Vancouver kom det norske curlinglaget med klovnebukser, noe som fikk mange i det lett konservative curlingmiljøet til å sette kaffen i halsen. Også i OL i år kommer publikum til å få se de norske guttene i fargerikt antrekk på banen.
– Egentlig er det ikke mye mer vi kan finne på. Det hadde blitt masse opmerksmomhet om vi hadde begynt å spille med svarte bukser igjen. Vi tar de buksene vi får med oss, og har en overraskelse til valentines day, om IOC gir oss lov, smiler Vad Petersson lurt.
Han forteller om et realt bukse-kaos da de kom med buksene iOLi2010.
– Etter Vancouver var det helt vilt. Blir vanskelig å toppe det.
Og mens den norske kvartetten holder på, blir de alene om å spille med klovnebuksene.
– Det kommer aldri til å skje at noen av de etablerte spillerne tar etter oss. Vi har fått aksept for at dette er vår greie, men jeg er spent på å se hvordan kleskoden er om 15 år, eller når vi har lagt opp, sier han.
Sjansespill
Buksene skaffet leverandøren enormt med oppmerksomhet, uten å vise logoen. Under OL er reklamereglene svaert strenge med tanke på hva utøverne kan ha på seg, både på og utenfor konkurranse.
– Vi hadde blitt slaktet om vi hadde spilt dårlig. Buksene var et sjansespill, men vi gjorde det mest for at Christoffer (som sto bak bestillingen) ikke skulle surmule om vi hadde nektet å spille med dem, humrer Vad Petersson.
– Det var utrolig kult det som skjedde. Jeg tror ikke curling noen gang får se noe lignende, legger han til.
For Norges Curlingforbund og Olympiatoppen var det greit å bruke buksene, men kun hvis de hadde nasjonalfargene.
– Dette la et grunnlag for oss, slik at vi kunne bygge opp en sponsorportefølje. Det har fulgt oss i satsingen.
– Hvor mange har dere hatt? – Sikkert 150 og til OL får vi 14 nye.
– Tror du dette var med på å psyke ut motstanderne?
– Nei, det tror jeg ikke, men det var med på å gjøre ting mindre viktig enn det trengte.
Team Ulsrud har alltid vaert blant favorittene i mesterskapene de har representert Norge. Men foran OL er det mange som – om ikke har avskrevet dem – så har de i alle fall dempet forventningene i forhold til tidligere.
– Fordelen vår denne gangen, tror jeg er at vi har et mer avslappet forhold til det enn dem som føler at de må prestere, mener Vad Petersson.
For det er nemlig – som alltid – Canada som er OL-favoritt, med Sverige like bak. Sveitserne, USA og Storbritannia er også farlige, og med Japan vet en aldri.
– Det er ekstremt mange om beinet denne gangen. Vi er mer en outsider. Det er første gang vi er i OL uten å vaere medaljefavoritt, men vi føler vi har en god sjanse. Det er så tett nå, at fem seire og fire tap kan sikre omspill. Går vi videre, kan vi like godt ta gull som bli nummer fire, påpeker han.
Populaere i Canada
I Norge blåses interessen for curling til liv hvert fjerde år, eller rettere sagt, hver gang det er OL. Internasjonalt, og spesielt i Canada, er situasjonen en helt annen. Der er selv de norske spillerne superstjerner.
Vad Petersson forteller om en nylig hendelse som beskriver litt av forskjellen.
– I Norge har jeg vaert med å spille NM-finale med en håndfull tilskuere. Da vi nylig var i Toronto, bare stoppet innom for å trene en times tid, var det 60 personer fra klubben som så på treningen.
– Ofte når vi spiller internasjonale turneringer, sitter vi to og en halv time etter turneringen og skriver autografer. Buksene har betydd litt, smiler han.
I Norge har Vad Petersson knapt skrevet en autograf.
– Forskjellen er stor. Det eneste jeg signerer i Norge er vareleveringene på jobb. Kan ikke huske sist jeg skrev en autograf her hjemme, forteller han.
Etter sølvet i 2010 kom det bunkevis med fanpost fra Tyskland. Brevene har avtatt, men fortsatt kommer det årlig en del henvendelser fra sportsfans, og da spesielt fra Tyskland, som ber om hans navnetrekk. Brevene kommer fra sportsfans som samler på autografene fra medaljevinnere i OL.
– Brevene inneholder ferdigfrankerte konvolutter, så det er bare å signere papiret eller bildene og sende tilbake, forklarer han.