Gjør opprør mot det de mener er ukultur

Stadig flere frustrerte og fortvilte foreldre tar kontakt med Freddy de Ruiter og kona Inger. De mener kommunen må rydde opp i det de kaller en ukultur ved kommunens tjenestekontor.

Stadig flere av familiene som benytter seg av avlastningstilbudet til Arendal kommune, kontakter Freddy de Ruiter og kona Inger for å få råd. De er oppgitt over måten de blir møtt på av kommunens tjenestekontor. – Dette opprøret er oppsiktsvekkende, sier de Ruiter.

– Dette opprøret er oppsiktsvekkende. Normalt har ikke slitne foreldre med frykt for hvordan barnet deres blir behandlet dersom de blir for «høylytte» verken overskudd eller mot til å engasjere seg. Det som skjer i Arendal nå er rett og slett unikt. Jeg har ikke opplevd noe lignende tidligere, verken her lokalt eller hørt om det andre steder, sier tidligere stortingsrepresentant, Freddy de Ruiter. Han og kona Inger Brokka de Ruiter har selv en sønn som er autist og har fått føle på kroppen hvor vanskelig det er å «komme gjennom» til deler av kommunen.

De understreker at de selv foreløpig har valgt å ikke ha så mye avlastning til Elias, men har likevel hatt nok kontakt med kommunen til å kjenne seg igjen i de beskrivelsene foreldrene gir.

– Elias går på skole på Asdal ressurssenter og trives godt der. Vi har bare fantastiske ting å si om den skolen. Der er det et team på fem–seks personer som har ansvar for ham, og han har alltid to voksne rundt seg, forteller mor.

Ekteparet regner med at de har blitt kontaktet av eller har snakket med over halvparten av de 35 familiene som per i dag benytter seg av avlastningstilbud i Arendal kommune.

Provoserende

– Det er provoserende at det skal vaere nødvendig å gå til media og åpne våre liv for hele offentligheten for å bli hørt, sier Inger.

Det er saerlig tre ting de forteller går igjen i samtalene med dem som tar kontakt:

*De blir møtt med manglende empati/ uhøflighet når de tar kontakt. * Manglende informasjon og veileding * For mye muntlighet og dårlig begrunnelse på vedtak.

– Selv om det er ekeltindivider som gjør en veldig god job, er vi blitt styrket i vår oppfatning av at det er en ukultur ved Tjenestekontoret og da helst på ledernivå. Det er ikke bra at så mye av «saksbehandlingen» eller kontakten med foreldrene skjer muntlig. Det gjør det vanskeligere for pårørende å klage, sier de to, som sier at mange opplever fullstendig fravaer av brukermedvirkning når det gjelder avlastningstilbud.

– De fleste av de som vi har vaert i kontakt med er så slitne og fortvilte at det rett og slett har «bikket» over. Nå orker de ikke mer. Nå må det skje en endring. Politikerne må ta grep og ikke gi Tjenestekontoret så mye makt, understreker Inger Brokka de Ruiter og Freddy de Ruiter

UTEN SPRÅK: Elias (7 1/2 år) er autist og uten talespråk. Familien de Ruiter har lang erfaring med hvor tøft det kan vaere å trenge gjennom hos deler av kommunen.

UVERDIG: Freddy de Ruiter synes kommunes behandling av Helene og familien hennes er uverdig. Her Helene og mamma Gro Miller.

UTEN SPRÅK: Elias (7 1/2) er uten talespråk, men øver på tegn og pekebilder sammen med mamma Inger og pappa Freddy.