- Opplever økt kvalitet og livsglede
Halvveis i prøveprosjektet ser de ansatte mange fordeler med statlig finansiert eldreomsorg i Lillesand.
– Som leder har det selvsagt vaert utrolig kjekt å slippe å tenke på økonomi, sier enhetsleder for omsorg sentrum, Geir Gabrielsen.
Det siste halvannet året har Lillesand, som én av seks kommuner i landet, deltatt i en forsøksordning for å prøve ut bruk av statlige kriterier for tildeling og finansiering av omsorgstjenester.
– Nå er vi omtrent halvveis, og godt fornøyd. Lillesand kommer godt ut av dette. Jeg skulle gjerne sett at vi fortsatte lenger enn til mai 2019, men spørsmålet er jo om staten har råd til dette. Hadde vi vaert i en situasjon nå hvor kommunen hadde dårlig økonomi, ville eldreomsorgen vaert skjermet fra kutt. Samtidig er det mye enklere for kommunen å ta imot ressurskrevende brukere i hjemmetjenesten. Risikoen er bare at vi kan legge oss til noen utgifter som blir for høye når perioden er over og vi må sørge for finansieringen selv, sier Gabrielsen. Nå kan han sende fakturaen til staten, og har attpåtil fått et inntektspåslag på fire prosent, øremerket tjenesteproduksjon.
– Det tilsvarer noen millioner, og har kommet godt med. Vi har blant annet brukt pengene på prosjektstillinger og til teknisk utstyr vi ellers ikke kunne tatt oss råd til. En del har også gått til livsgledeprosjektet. Både Dovreheimen og Høvågheimen er blitt såkalte livsgledesykehjem, og vi har brukt mer penger på tiltak for økt trivsel. Det er nok det eneste beboerne og de ansatte ved institusjonene har opplevd av endringer etter at vi ble med på prosjektet, mener Gabrielsen.
Mer kunnskap om tidsbruk
De ansatte i hjemmesykepleien har derimot fått flere nye rutiner som følge av forsøksordningen. Blant annet stiller Helsedirektoratet strenge krav til dokumentasjon av tidsbruk.
– Ikke i den forstand at det er noen stoppeklokkementalitet, for det er det absolutt ikke. Det handler mer om at vi skal skrive ned hvor mye tid vi bruker på de ulike oppgavene, for at staten skal gi oss riktig beløp. Det blir mer papirjobb, men vi får det igjen i bedre oversikt over hvor lang tid ting tar. Å beregne riktig tid er noe av det vanskeligste i den praktiske delen av hjemmesykepleien. Nå er vi mer bevisste på tidsbruken, og det er viktig med tanke på økonomien, sier hjemmesykepleier i sone vest, Inger Brit Loland.
Gode rutiner
Hun opplever at ting er mer satt i system, og at det fører til økt kvalitet i tjenestene.
– For eksempel er det mer kartlegging når vi får en ny bru-
ker. Tidligere stakk vi gjerne innom på en ettermiddagsvakt, og måtte gjerne prøve å skvise det inn i løpet av tiden man egentlig skulle vaert hos noen andre. Nå setter vi opp en avtale, og så kommer to av oss hjem til brukeren, gjerne en hjemmesykepleier og en saksbehandler fra tjenestekontoret. Så fører vi en samtale ut ifra et kartleggingsskjema, hvor vi finner ut hvilke behov brukeren opplever å ha. Det fører til en mer brukerorientert tjeneste, og en mer lik behandling av alle brukerne våre. Det er veldig positivt, sier Loland.
– Det er også på trappene et innsatsteam som skal ivareta brukeren de første ukene før hjemmesykepleien tar over. Det kan for eksempel dreie seg om at man i innsatsfasen gir intensiv fysioterapi hver dag, istedenfor én gang i uken. Det er ikke helt på plass ennå, men er et helt konkret resultat av SIO (Statlig finansiering av omsorgstjenester), sier Gabrielsen.
Nyttig merarbeid
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse fulgt de seks forsøkskommunene etter innføringen av ordningen. For Lillesands del sies det i evalueringen at innføringen av forsøket førte til et betydelig ekstraarbeid og mye overtid for ansatte ved tjenestekontoret. Samtidig uttrykkes det bred enighet om at ryddejobben har vaert nyttig. Det pekes på at man har fått større innsikt i hva de ulike tjenestene koster, og at man nå kan se kostnadene i sammenheng – noe som har ført til at de ansatte snakker bedre sammen på tvers av avdelinger og ansvarsområder. Mer tverrfaglighet og bedre kartlegging gir også tjenester som svarer bedre til brukernes faktiske behov, og trolig mer selvhjulpne brukere, kommer det fram i rapporten.