«Monster»-ministeren måles på resultater, ikke på sin kalkulerte Facebook-retorikk
Så har vår nye justisminister klart det igjen. Etter at Sylvi Listhaug gikk ut på sin Facebook-side og omtalte pedofile overgripere som monstre, har hun fått politiske motstandere, eksperter og kommentatorer mot seg, og en rekke digitale meningsfeller med seg. Det er ikke vanskelig å forstå hva Sylvi Listhaug mener, når hun kaller pedofile overgripere for «monstre». Handlingene de begår fortjener samfunnets sterkeste fordømmelse. Det finnes ikke en norsk politiker i dag som uenig med Listhaug i at vi må gjøre alt vi kan for å hindre dem i å utføre sine handlinger. Men gagner det barna som utsettes for denne type overgrep å omtale deres overgripere som «monstre»? Nei, mener eksperter.
De fleste pedofile fremstår nemlig sjelden i monsterets skikkelse. De sitter ikke og hveser i et hjørne mellom sine overgrep. Tvert imot, de vever ofte barna de begår sine ugjerninger mot, inn i et tillitsforhold der barnet ofte ikke klarer å forstå hva det er de blir utsatt for. Slik blir uttalelsen fra ministeren kontraproduktiv. Justisministeren vet selvfølgelig meget godt hva hun gjør ved å bruke en slik «monster»-retorikk. I sitt forsvar for å kalle pedofile monstre, tyr Listhaug til det man kaller stråmenn. Det vil si at hun tillegger sine kritikere meninger de aldri har hatt. Listhaug skriver følgende i sitt forsvar for å bruke betegnelsen «monstre»: «Nå får jeg kritikk for å ha kalt pedofile overgripere for monstre. Pedofile er ikke ofre. De er monstre!». Men kritikerne av Listhaugs monster-retorikk har aldri sagt at pedofile er ofre. De påpeker bare at ved å kalle pedofile for monstre, tilslører man hva overgrepene handler om.
Jussens språk skal bringe klarhet der uklarhetene finnes. Justisminister Listhaug insisterer på at hun kun kaller en spade for en spade, men gjør i realiteten den politiske debatten mer uklar. Barna som utsettes for denne typen overgrep fortjener et politi med ressurser til å stoppe overgrep, og en domstol som får sakene unna i raskt tempo. De fortjener midler til oppfølging i etterkant. Ikke en minister som fisker i opprørt Facebook-farvann etter likes og kommentarer.