Problematisk overvåking av skoleelever
Unge Høyre-leder i Agder, Erik Johan Tellefsen Lindøe, har satt kameraovervåkingen av skoleelever i Arendal på dagsorden. Ungdomspolitikeren mener kameraovervåkingen er en alvorlig inngripen i elevenes personvern, og krever den stanset.
I gårsdagens avis avslørte Agderposten at foreldrene til elevene ved de overvåkede skolene ikke er blitt informert om overvåkingen. Vi har sans for Unge Høyre-lederens protest mot elev-overvåkingen, og er ikke enig med FAU-lederen som mener overvåkingen er uproblematisk. Mangelen på varsling til foreldrene er faktisk også et klart brudd på Datatilsynets forutsetninger for å tillate overvåking. I tilsynets regelverk heter det nemlig: «Overvåking på skoler for å motvirke haerverk eller annen kriminalitet skal normalt avgrenses til perioder utenfor alminnelig skoletid. Dette gjelder både inne og ute på steder hvor elevene ferdes i sin skolehverdag, slik som skolegård, ganger, kantine eller klasserom. Elever og foresatte skal vaere godt informert om overvåkingen og når den skjer».
Iet samfunn der den digitale overvåkingen griper stadig mer om seg både fra offentlige og private aktører, er det imidlertid all grunn til å rope varsku – og kreve klare begrensninger og strenge kjøreregler. Stadig mer av vår hverdag registreres og lagres, og det er ikke vanskelig å se at all informasjon som samles inn og sammenstilles, lett kan føre til misbruk.
«Om man ikke har noe å skjule, bør man ikke ha noe imot å bli overvåket», er et argument som går igjen. Og forslagene om stadig mer kameraovervåking på stadig flere områder strømmer på. I fjor reiste en Frp-politiker forslag om kameraovervåking i barnehager for å forebygge overgrep. Og Frp-leder Siv Jensen ønsker å lagre overvåkningsbilder fra grensene for å stanse smuglere.
Imidlertid er det grunn til å minne om at kameraovervåking er en inngripen både i den enkeltes rett til privatliv og i personvernet. Verdier som med god grunn har stått høyt i våre demokratier. Det kan vaere lett å si seg enig med FAU-lederens resonnement om at «det er verre for elevene å bli frastjålet tingene sine, enn å komme på film». I Oslo-skolen var det voldsepisoder som var hovedårsak til innføring av kameraovervåking. Det synes nå imidlertid som om kameraovervåking er blitt et litt vel enkelt tiltak å ty til, og at det velges før andre tiltak er tilstrekkelig utprøvd. Vi synes også det er synd at meldeplikten til Datatilsyn falt bort i fjor.
I Oslo kommune ble kameraovervåkingen og andre personvern-utfordringer i skolen en politisk sak i bystyret i oktober i fjor. I saken som baerer tittelen «Tiltak for bedre personvern for barn og unge», heter det i første punkt: «Bystyret ber byrådet sørge for at foresatte får informasjon om barns personvern og rettigheter fra fødselen av». Blant mange gode punkter om tiltak for å verne om barns personvern, heter det om skoleovervåkingen: «Bystyret ber byrådet utarbeide retningslinjer for kameraovervåking i Oslos skoler og barnehager som sikrer barn og unges rett til personvern og retten til et trygt laeringsmiljø, og et trygt arbeidsmiljø for ansatte». Og: «Kameraovervåking av elever eller ansatte i skolebygg eller skolegård i skoletiden skal ikke kunne tillates annet enn i spesielle tilfeller for å sikre enkeltpersoner mot alvorlige kriminelle handlinger. Dersom kameraovervåking må benyttes for å ivareta elevers og ansattes sikkerhet, skal dette vaere tidsbegrenset og etter en risikovurdering i samråd med politiet», heter det i Oslo bystyres vedtak.
Kameraovervåking av samtlige elever på en skole kan faktisk ses på som et tillitsbrudd. Og det er spesielt betenkelig i en institusjon som nettopp skal laere våre barn å bygge tillit. Vi vil oppfordre Arendal bystyre til å følge Oslos eksempel med å kreve egne retningslinjer for elevovervåking. Og de bør minst vaere like strenge.