Vemodig om Ibsens barn
Barna i Ibsens stykker har denne uken møtt hverandre på scenen. Det var et imponerende møte.
Arendals Dramatiske Selskab er aldri puslete når de setter opp stykke. Ei heller denne gang. Det er mildt sagt imponerende hva de seks skuespillerne presterer i Ibsens Barn.
Stykket er skrevet av Catrine Tell og Ivar Tindberg i 1991. Her er det flere scene og replikker hentet ut fra Ibsens originalstykker.
Vi møter barna fra dramaene «Et dukkehjem», «Vildanden», «Fruen fra havet» og «Lille Eyolf»
Løftes fram
I originaloppsetningene spiller barna ganske små roller. I «Ibsens barn» blir de løftet fram og har hovedrollene.
Vi møter dem sammen med familiene sine, og i scener hvor de møtes.
Stykket forteller hvordan barnas liv påvirkes av de voksne, og kunne helt sikker vaert skrevet av en moderne Ibsen.
De seks amatørene gjør en kjempejobb, og her blir det urettferdig å trekke fram noen. Men Fred Arthur Asdal og Heidrun Sangvik var nok de som tolket barnerollen best.
Spilte små barn
Asdal var rett og slett veldig god i flere av rollene. Ikke så enkelt når du naermer deg 50 å spille trassen tre-fireåring.
Heidrun Sangvik spiller fantastisk som Hedvig Ekdal. Her er Asdal hennes far Hjalmar. Og de to gjør en fantastisk innsats i scenen hvor Hjalmar forlater sin familie.
Ingvil Velure er en flott liten jente som Emmy Helmer og Øyvind Henriksen spiller både far og sønn i et Dukkehjem veldig bra.
Beate Alfsdatter Myhren er den litt forsmådde datteren i «Fruen fra havet», som gjør hva som helst for ikke å vaere hjemme hos stemoren sin.
Olav Johansen får toppkarakter som Eyolf og alle doktorene.
Trist
Det ender jo aldri godt i Ibsens historier. Og det gjør det da selvsagt heller ikke her. Nora Helmer forlater sine barn etter å ha lekt gjemsel.
Hjalmar Ekdal forlater sin datter Hedvig når han får vite at hun ikke er hans. akkurat som i originalen.
Drukningen til Eyolf er ikke med, og det er i grunnen helt greit, Det er trist nok.
Litt mye sceneskift blir det. I begynnelsen i meste laget. Men det tok seg opp etter hvert og med eminente Bo Koch Fredriksen på flygel, ble de mange skiftene til å holde ut.
Bjørg Øygarden har hatt regien og fått til en spennende tolkning av det som kanskje kan vaere forvirrende hvis man ikke kan sin Ibsen.
Men det kan du faktisk bøte på, for før selve teaterstykket, har hun forsnakk om disse teaterstykkene.