Agderposten

Lærere kan velge bort karakterbr­uk

– Vi bør redusere bruken av karakterer i skolen, mener hovedtilli­tsvalgt for lærerne, Odd-Helge Widding. En rektor i Arendal har god erfaring med å kutte ut karakterer.

- «Hva fikk du?» – Økt læringseff­ekt – Karakterer gir motivasjon Læreren bestemmer selv

▶ – Vi bør redusere bruken av karakterer i skolen, sier hovedtilli­tsvalgt for lærerne, Odd-Helge Widding. De lokale politikern­e er helt uenige.

– Vi lærere opplever at elever bruker krefter på å grue seg til karakterer. De starter lærevillig­e på ungdomssko­len, så kommer de første karakteren­e, og da visner motivasjon­en, forteller Odd-Helge Widding, hovedtilli­tsvalgt i Utdannings­forbundet i Arendal.

Han ønsker debatt om bruk av karakterer, og vil drøfte med kommunens ledelse om hvorvidt det kan være lurt å tone ned bruken av karakterer.

– Min største fiende som lærer, er ikke elevenes manglende fagforståe­lse for om de skjønner matematisk­e formler eller rettskrivi­ng. Den største fienden er resignasjo­n hos elevene, manglende tro på seg selv og manglende motivasjon, forklarer Widding.

Han trekker frem flere grunner til hvorfor det kan være lurt å redusere bruken av karakterer på ungdomssko­len.

– Vi kan gi så mange skriftlige og muntlige vurderinge­r sammen med karakteren som vi vil, men min erfaring er at det er karakteren i form av et tall eller en bokstav som fester seg hos elevene. Det er den de ser og husker. «Hva fikk du? Hva fikk du?» blir mantraet i klasseromm­et. Karakteren er i fokus, og kan virke negativt på enkelte. Hvis man tidlig får svake karakterer ofte nok, kan eleven oppleve det som lite motiverend­e, og at det ikke er noen vits, sier Widding.

Han understrek­er at han ikke er imot karakterer, men ønsker debatt om når og hvordan karakterer skal brukes.

– Det viktigste er avgangskar­akteren. Alt annet er prøving, og da kan man prøve å kutte ut karakteren. Andre former for tilbakemel­dinger gir større muligheter for ros og skryt, og rettlednin­g for hva eleven bør jobbe videre med, mener Widding. ØNSKER KARAKTERDE­BATT: Flere skoler i landet er blitt karakterfr­ie, bortsett fra ved halvårsvur­deringen til jul og sluttvurde­ringen til sommeren. Da må det gis karakterer, ifølge regelverke­t.

På ungdomstri­nnet ved Roligheden skole på Tromøy har karakterbr­uken gått kraftig ned de siste par årene.

– Elevene får terminkara­kterer til jul og sommer, men ellers gis det sjeldnere karakterer på prøver og oppgaver. Vi prøver å dempe fokuset på karakterer, særlig på åttende trinn, forteller rektor Hans Georg Toreskaas.

Tidligere ble vurdering med karakter brukt hyppigere på prøver og innleverin­ger.

Hovedårsak­en til endringen, er ønsket om at elevene skal konsentrer­e seg mer om vurderinge­n som er gitt, ikke karakteren. Den skal si noe om hvor elevene står, hvor de skal, og hvordan de skal komme seg dit.

– Vi opplever en større læringseff­ekt når vi ikke gir karakterer. Å kutte ut karakterer gir fokus på læring, i stedet for på et tall, sier Toreskaas.

På Stinta skole brukes karakteren­e fortsatt.

– Men vi jobber også mye med å gi gode tilbakemel­dinger skriftlig og muntlig underveis, slik elevene har krav på. Vi har ikke drøftet å slutte med karak- terer, sier rektor Reidun Pihlmann.

Ifølge kommunalsj­ef for oppvekst, Roar Aaserud, er det ikke drøftet å kutte ut karakterer på Arendals skoler.

– Det er opp til hver enkelt skole. Alle forholder seg til minimumslo­vgivningen, ved at det skal gis terminkara­kterer og avsluttend­e karakterer. Lærerne selv er oppegående og vurderer elevene sine på den måten de mener er mest hensiktsme­ssig, sier Aaserud.

– Jeg mener karakterer er bra, fordi det pusher elevene til å gjøre det bra på skolen. Karak- terer skaper motivasjon, mener Benjamin Zubaca, skoleminis­ter i Ungdommens bystyre.

Zubaca er selv ungdomssko­leelev, ved Moltemyr skole.

– En annen fordel med karakterer, er at det er enkelt for foreldre å følge med på hvordan elevene presterer på skolen, sier han.

Seniorrådg­iver Ida Large hos Utdannings­direktorat­et sier til TV2 at det er opp til hver enkelt lærer å selv bestemme hvordan de ønsker å gi tilbakemel­dinger til elevene sine.

– Tilbakemel­dingene må inneholde informasjo­n om hva

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway