De var unge, og de var klare til å krige for Norge
Vinteren 1940 drev rundt 150 unge menn militaerøvelser i skogene rundt Arendal. De var alle frivillige og forberedte seg på en ny storkrig.
Da andre verdenskrig brøt ut i Europa høsten 1939, ble det i Norge straks gitt ordre om å etablere en nøytralitetsvakt. I Arendal kom nøytralitetsvakten til å bestå av mannskaper fra haeren og marinen. Ved siden av dette organiserte forsvaret, ble det vinteren 1940 også satt i gang egne skyte- og militaerøvelser med frivillige.
Samtidig med den økte trusselen for krig, opplevde mange skytterlag en økt tilstrømning av nye medlemmer som ønsket å drive skytetrening. 27. januar 1940 ble det holdt møte på Central Hotel i Arendal der en diskuterte mulige løsninger. Til stede var representanter for skytterlag, idrettslag og forsvaret. Løsningen ble organiserte øvelser under ledelse av skipsreder og løytnant Olaf Christian Boe.
Med rifler og maskingevaer lånt av haeren ble det trent på skarpskyting på Ugland skytebane, mens det i skogsområdene rundt Arendal ble drevet praktiske øvelser. Rundt 150 mann deltok i opplaeringen. De fleste var under vernepliktig alder og mange av dem var gymnasiaster. Dette var imidlertid ikke første gang unge frivillige fra Arendal drev med militaer våpentrening.
I 1933 ble organisasjonen Norsk Leidangs Lag etablert. Organisasjonen skulle bidra til å gi ungdom under vernepliktig alder trening i våpenbruk og feltarbeid. Ordningen ble støttet økonomisk av den norske stat og utstyr ble lånt ut av det norske forsvaret. Det ble etablert flere lokale Leidangs Lag, og det ble inngått samarbeid med flere lokale foreninger, deriblant Arendals Forsvarsforening.
Arendals Forsvarsforening var et lokallag under Norges Forsvarsforening som ble stiftet i 1886. Formålet med foreningen var å styrke den norske forsvarsevnen gjennom blant annet opplysningsvirksomhet, politisk press og pengeinnsamlinger. I Arendal hadde foreningen et naert samarbeid med skytterlagene og bevilget blant annet penger til pokaler når lokale skytterlag inviterte til skytekonkurranser. I samarbeid med Norsk Leidangs Lag gikk foreningen ett skritt lenger. En viktig del av den frivillige militaere utdannelse var årlige militaerøvelser. Flere av medlemmene i Arendals Forsvarsforening hadde militaer bakgrunn og kunne brukes som instruktører og befal. Ordningen skulle imidlertid bli en kortvarig affaere.
Arbeiderpartiet fikk i 1935 regjeringsmakt i Norge. Partiet var skeptisk til leidangsordningen. Ordningen ble etablert samme år som Hitler tok makten i Tyskland. En maktovertakelse som var blitt gjennomført ved blant annet hjelp av det tyske nasjonalsosialistiske partiet sine paramilitaere avdelinger SA og SS. Arbeiderpartiet var derfor redd for en militaer organisasjon som kunne misbrukes i en intern politisk maktkamp. I 1936 ble ordningen avviklet og alle de lokale foreningene ble bedt om å levere tilbake lånt utstyr. Tanken om å trene frivillige i bruk av militaere våpen forsvant imidlertid ikke.
I 1940 ønsket Arendals Forsvarsforening å anskaffe sitt eget militaere våpen til øvelsesbruk. 6. januar 1940 sendte de brev til Kongsberg Våpenfabrikk. I brevet spurte foreningen om å få kjøpe «en mitralijøse eller subsidiaert et maskingevaer – fortrinnsvis et våpen skikket til bruk mot luftmål – til øvelse for foreningens medlemmer og
mulig gave til en av Haerens avdelinger i distriktet.» Våpenfabrikken hadde imidlertid ingen våpen å selge, men var heller ikke helt avvisende.
Våpenfabrikken sendte henvendelsen videre til generalfelttøymesteren i det norske forsvaret som hadde ansvar for anskaffelser og fordeling av våpenteknisk materiell. 27. januar fikk forsvarsforeningen svar. Heller ikke generalfelttøymesteren hadde våpen å selge, men han kunne orientere om at et parti med mitraljøser var under produksjon og at disse ville vaere ferdig til sommeren. Han skrev også at prisen ville ligge på 2 500 kroner pr mitraljøse inkludert et luftmålstativ. Noen handel ble det ingenting av.
Da generalfelttøymesteren
brukte lang tid på å besvare forsvarsforeningens henvendelse, sendte foreningen i mellomtiden et purrebrev til forsvarsdepartementet. 29. januar kom departementets svar. «I anledning av den aerede Forsvarsforenings spørsmål i skrivelse av 24 ds. skal meddeles at departementet for tiden ikke finner å kunne samtykke i at skytterlag m.v. anskaffer automatiske våpen til øvelsesbruk.» Arendals Forsvarsforening fikk ikke kjøpt en mitraljøse, men noe dager senere startet altså Arendals frivillige militaeropplaering opp med våpen innlånt fra haeren. 3. mars ble siste militaerøvelse
avholdt. Denne øvelsen gikk på Blågestadvannet og gikk ut på å drive tilbake en fiendtlig haeravdeling. En drøy måned senere var det alvor.
Tidlig på morgenkvisten den 9. april ble det observert en torpedojager på vei inn Galtesund. I starten trodde man at den var norsk, men med kurs direkte for Tollbodkaia ble det snart klart at den var tysk. Likevel ble det ingen skuddveksling i Arendal. Det tyske angrepet overrumplet de norske myndighetene. Mobiliseringsordren nådde aldri helt frem og i Arendal ble våpnene de frivillige hadde trent med, raskt konfiskert av tyskerne. Flere av de frivillige dro innover i landet og slo seg sammen med de norske styrkene i Evje, men ingen kunne stoppe den tyske krigsmaskinen og den tyske okkupasjonen av Norge var snart en realitet.
Kilder
PA-2693, Arendal forsvarsforening PA-2717, Leif Ødegaards fotoarkiv
Aust-Agder under okkupasjonen, Friluftsforlaget 2017 Innsendt av: Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN