- Dette er et religiøst Gestapo
Den tidligere ambassadøren ved den iranske ambassaden i Oslo, Perviz S. Khazai, sier at eksil-iraneres frykt for spionasje er velbegrunnet.
Den tidligere ambassadøren, som hoppet av i 1982, levde på hemmelig adresse og ble norsk statsborger, forteller til Agderposten at han hadde et eget budsjett til rekruttering av mennesker i Norge da han jobbet som øverste diplomat ved den norske ambassaden i Oslo.
– Men den gang var ikke flyktningspionasje saerlig utviklet. Siden jeg hoppet av, er svaert mange mennesker flyktet fra Iran. Dette har ført til at myndighetene er blitt mer organisert i overvåkingen av iranere i eksil, og spesielt de som har vaert politisk aktive.
Så eksiliranere på Sørlandet har grunn til å frykte at de blir utsatt for spionasje?
– Absolutt. Den frykten er velbegrunnet.
Så dette er ikke en paranoid reaksjon?
Han ler.
– Nei, dette er alvorlige greier. Vi snakker her om en religiøs nazisme. Dette er et religiøst Gestapo. Og regimet har en agenda overfor eksilmiljøet.
Og hva er det?
– Det er nettopp å skape uro blant iranere som er flyktet til Norge og bruke dem i sin virksomhet.
Skamfull og desillusjonert
Den tidligere toppdiplomaten er kommet med fly fra Genève for å delta på et møte i regi av Arkivet freds -og menneskerettighetssenter i Kristiansand. «Iranske vitner forteller» er tittelen på arrangementen, hvor fokuset spesielt er rettet mot iranske kvinneskjebner, kvinner som nå bor på Sørland som eksiliranske flyktninger.
Derfor er det ikke den tidligere ambassadøren som er hovedgjest når han entrer talerstolen og retter blikket mot den fullsatte foredragssalen. Men han er likevel kommet hit for å fortelle om sin egne skjebne og sine fjorten år som karrierediplomat som fikk en brå slutt da han for over tretti år siden hoppet av og søkte politisk asyl i Norge.
Han fortalte at han var en skamfull og desillusjonert diplomat da han hoppet av.
– Før arrangementet startet, var jeg med på en omvisning i torturkjelleren her på Arkivet hvor motstandsfolk ble utsatt for overgrep under Den andre verdenskrig. Det var forferdelig å se. Men dette er noe vi iranere kjenner så altfor godt til. Vi lever under slike forhold nå, fortalte han forsamlingen.
Truer og infiltrerer
I et flere timer langt intervju med den tidligere ambassadøren etter hans foredrag denne kvelden i Kristiansand, forteller han Agderposten om hvordan den iranske ambassaden i Oslo jobber.
– Etterretningen ved ambassaden i Oslo har som oppgave å infiltrere motstandsfolk, samt rekruttere fanatiske muslimer. Men agentene kan også rekruttere ved å betale penger eller ved å true familien i Iran. Samtidig kan ambassaden true med å stoppe muligheten for å besøke familie i Iran. Det hender også at flyktninger som kommer hit kan vaere fra iransk etterretning. I arbeidet med å infiltrere eksiliranere i Norge brukes mange metoder, sier han.
Da han selv jobbet som ambassadør på begynnelsen av 80-tallet, forteller han at store deler av pengene den gang ble brukt til såkalt «kulturutveksling».
– Vi sendte folk til Iran på kulturreiser. I realiteten ble de sendt til Iran for å bli hjernevasket. Senere er nok metodene blitt annerledes i tråd med samfunnsutviklingen, sier han.