Polo – en romslig småkompakt
Volkswagen Polo byr på like mye plass som tidligere års kompaktbiler. Også den innvendige kvaliteten ligger over vanlig småbilnivå.
Da Volkswagen presenterte Polo for aller første gang i 1975, var det under navnet Audi 50. Bilen var merkets aller minste modell. Nå har Polo kommet til sjette generasjon, og det er noen år siden den var minst i Volkswagens modellrekke. Den nye Poloen er i samme størrelse som storebror Golf var i generasjon tre, den som ble solgt mellom 1994 og 2002.
Det gjør at det ikke er helt enkelt å sette en presis merkelapp på bilen, noen småbil er det ikke lenger – og den er ikke stor nok til å vaere en moderne kompaktbil. En slags småkompaktbil.
Innvendig er det i hvert fall langt fra noen småbil. Sammenlignet med forrige utgave er akselavstanden økt med åtte centimeter, det merkes i baksetet. Tre staute ungdommer, på vei til fotballkamp, fikk plass uten altfor mye klaging. Det er mulig stemningen ville blitt amper om bortekampen var mer enn en halvtimes tid unna, men det viser uansett at Polo har vokst.
Tre sylindre
Interiøret føles også som noe som kunne vaert i en langt større bil.
Med en opsjon som testbilen ikke hadde, løfter Polo den ytterligere over sine konkurrenter. Den kan nemlig utstyres med et heldigitalt dashbord, lik det man finner i dyre Audimodeller. Men selv med et mer konvensjonelt dashbord er det solid kvalitetsfølelse hele veien innvendig.
Under panseret er det en tresylindret motor, normalen i biler i dette segmentet i dag. Dette er gjerne artige motorer, turtallsvillige med en frekk motorlyd. På papiret drivstoffgjerrige,
men i virkeligheten ofte bemerkelsesverdig tørste. Dette henger sammen med at de små motorene har et syltynt dreiemoment og en motor som mer enn gjerne spoler opp turtallet.
I tillegg har testbilen en automatgirkasse, noe som har en tendens til å slipe ned kantene i kraftleveringen, med en heller dvask kjøreopplevelse som resultat.
Fin på veien
På snedig vis har Volkswagen unngått disse opplevelsesbulkene. En forklaring kan vaere at de har hentet ut 115 hestekrefter fra volumet på én liter. Det gir bilen bra med krefter, men viktigst er nok en veldig god DSGgirkasse som har raske skift og god kjøreforståelse.
Summen av dette gjør at bilen gir et snev av GTI-følelse.
Faktisk føles bilen kvikkere enn null til hundre-tiden på ti sekunder skulle tilsi. Her er det en god kombinasjon av lett vekt, fin og direkte styring og en veldig godt balansert bil. I tillegg leverer bilen også et forbruk som er helt greit, selv når man har en ivrig kjørestil.
Det finnes en hel rekke andre biler i samme størrelse. Blant disse småbilene som ikke lenger er så små, er det mange som ser litt frekkere ut, men Polo framstår som mer voksen og velkjørende enn resten av gjengen. Innvendig kan man også gjøre den raffere enn konkurrentene, så den er faktisk vanskelig
å komme utenom hvis man er på utkikk etter en bil i dette segmentet.
Vanskelig segment
Problemet er vel bare at det ikke er så mange som er det. For de fleste er Polo en typisk bil nummer to, som i Norge i dag gjerne er en elbil. I fjor sto Polos segment for 10 prosent av de nye personbilene her til lands, og halvparten av disse var enten hybridbiler eller elbiler.
Av bilene med konvensjonell drivlinje er det Ford Fiesta og Polo som leder an, begge to nye modeller. Selv om den nye Fiestaen er bra, er Polo bedre.
Importøren har et salgsmål på rundt 2000 Polo i år, hvilket betyr at de venter at den vil bli den mest solgte med konvensjonell drivlinje i sitt segment.
Et poeng kan vaere at med den størrelsen de moderne småbilene har kommet opp i, kan de på mange vis erstatte en kompaktbil, og man sparer rundt 80.000 kroner på å velge en Polo framfor en tilsvarende Golf. Sitter du på forrige generasjon Golf og vurderer ny bil, kan det nevnes at Polo nå har samme plass i bagasjerommet. Polo er blitt en voksen småbil.
Her er det en god kombinasjon av lett vekt, fin og direkte styring og en veldig godt balansert bil.