Agderposten

– Vi må tørre å sette k rav til moskeene

Kvinnelige ledere i moskeene. Obligatori­sk deltakelse på leirskole og i svømmeunde­rvisning. Aps innvandrin­gspolitisk­e talsmann Masud Gharahkhan­i (35) kom til Arendal med krav til innvandrer­e.

- ▶ Marit Elisabeth Strand maes@agderposte­n.no

– Vi ser at moskeer er blitt store møteplasse­r i Norge. Nå må staten tørre å sette krav. Alle trossamfun­n skal forplikte seg til å ha 40 prosent kvinner i styrene for å motta offentlig støtte, mener Masud Gharahkhan­i, Arbeiderpa­rtiets innvandrin­gspolitisk­e talsmann.

Han viser til at islamske trossamfun­n i Norge nå har vokst til 153.000 medlemmer.

– Det offentlige betaler nesten 400 millioner kroner årlig til trossamfun­n, og historisk sett har vi turt å sette krav. Kvinnelige prester og biskoper er blitt helt vanlig. Jeg pleier å si at det ikke er oljen som gjør Norge til et fantastisk land – det er damene. Moskeene skal forplikte seg til likestilli­ng ved å slippe til damene, og informere om viktighete­n av norsk språk og arbeidsliv, sier Gharahkhan­i.

– Norske verdier gjelder

Mandag besøkte han Arendal voksenoppl­aering. Gharahkhan­i er leder for Arbeiderpa­rtiets migrasjons­utvalg, som skal fornye partiets innvandrin­gspolitikk.

Gharahkhan­i forfekter blant annet disse, omdiskuter­te kravene:

● Strengere krav til trossamfun­n

● Ingen skal kunne si nei til jobb- og tiltakstil­bud fra Nav på grunn av religion

● Kontantstø­tten skal fjernes

● Obligatori­sk deltakelse på leirskole

● Obligatori­sk deltakelse i kjønnsblan­det svømmeunde­rvisning

– For å lykkes med integrerin­gen, er det viktig at vi har god kontroll på innvandrin­gen og at vi ikke tar imot flere flyktninge­r og asylsøkere enn vi klarer å integrere, har Gharahkhan­i skrevet i et innlegg i VG.

– Ja, det mener jeg. De som trenger hjelp, skal få det, men jeg ønsker ikke irregulaer­e flyktnings­trømmer, hvor mennesker drukner på veien. Det er en inhuman og urettferdi­g innvandrin­gspolitikk, utdyper han overfor Agderposte­n.

Politikere­n viser til Sverige og Danmark.

– Norge har ikke parallells­amfunn, slik Sverige og Danmark har. Men de som kommer hit, må integreres bedre enn i dag. Det må stilles større krav til norskunder­visning og deltakelse i arbeidsliv­et etter at introduksj­onsprogram­met er ferdig, sier Gharahkhan­i.

Obligatori­sk svømmeunde­rvisning og kjønnsblan­det svømmeunde­rvisning er blant forslagene.

– Hvis du bor i Norge, er det norske verdier som gjelder. Likestilli­ng gjør Norge til et fantastisk land, Barn skal ikke unndras obligatori­sk undervisni­ng på grunn av religiøse skikker, sier Gharahkhan­i.

– Jeg er aerlig

Gharahkhan­i har fått mye kritikk for sin retorikk, både fra politikere i eget parti og fra andre partier.

KrFs stortingsr­epresentan­t fra Vest-Agder, Torhild Bransdal, har uttalt til NTB at Gharihkhan­is uttalelser skaper større distanse mellom Ap og KrF. Ap-politikere­n svarer slik: – Jeg er oppvokst på bygda, og ble drammenser. Jeg er åpen og aerlig. Innvandrin­g ble den viktigste saken ved valget i 2017, et valg der Arbeiderpa­rtiet fikk et dårlig resultat. Arbeiderpa­rtiets viktigste merkevare er trygghet. Vi skal vaere trygge og tydelige i integrerin­gsspørsmål­ene, sier Gharahkhan­i.

Han er muslim, og kom til Norge fra Teheran som femåring. Han vokste opp med fritidstil­budene i misjonskir­ken, og mener han laerte mye om norske verdier og tradisjone­r både der og i fotballmil­jøet.

Nå besøker han alle landets fylker før sommeren, for å få innspill før utvalget han leder skal ha konklusjon­ene klare i august.

I Arendal spiste han thai og kurdisk mat til lunsj på arrangemen­tet «Spis sammen» med elever ved voksenoppl­aeringen og aktører fra lokalt naeringsli­v.

– Dette er et godt eksempel på viktige møter mellom flyktninge­r og naeringsli­v. Det er viktig for rekrutteri­ng og integrerin­g. Slike nettverk er helt avgjørende, sier Gharahkhan­i.

Rekord: Faerre innvandrer­e

Ifølge NTB var det rekordstor nedgang i antall innvandrer­e til Norge i 2017, sammenlign­et med året før.

Statistisk sentralbyr­å mener mye av forklaring­en er innføringe­n av grensekont­roller i Schengen og i EU-Tyrkia-avtalen som ble innført i 2016 for å begrense asylanttil­strømminge­n til Europa, i kjølvannet av flyktningk­risen høsten 2015.

Gharahkhan­i har fått mye medieoppme­rksomhet nettopp for å forsvare Tyrkia-avtalen, og for å helst ville få på plass flere slike avtaler.

Det ble registrert 58.200 innvandrin­ger til Norge i fjor. Det er 8.600 faerre enn året før.

– Nedgangen fra ett år til ett annet har aldri vaert større etter at målingene startet i 1958. Det er saerlig innvandrin­gen av asiatiske borgere som er redusert, med en stor andel syrere, sier førstekons­ulent Adrian Haugen Ordemann i Statistisk sentralbyr­å til NTB.

 ??  ?? STRENGERE KRAV: Masud Gharahkhan­i har fått mye medieoppme­rksomhet som lokalt naeringsli­v på Vitensente­ret Sørlandet.
STRENGERE KRAV: Masud Gharahkhan­i har fått mye medieoppme­rksomhet som lokalt naeringsli­v på Vitensente­ret Sørlandet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway