Gir seg etter 26 år med h
Det startet med ei ku. Siden har hun sendt hundrevis av trailerlass til trengende barn og eldre. Etter 26 år takker Tulla på Saltrød misjonshus for seg.
Fra Risør til Mandal og langt innover landet har de kommet – folk som strikker sokker og gensere, folk som samler inn bruksting, klaer og bleier, barnehager som samler inn penger.
Hjelpemiddelsentralen som gir rullestoler og annet som ikke brukes her mer.
«Bare» ti lass i fjor
Og Anne Berit «Tulla» Halvorsen har sendt tingene av gårde – til 15 barnehjem og eldresentre i Estland og Latvia, samt noen i Polen.
– I fjor sendte vi bare ti trailerlass! Vi har vaert oppi 24, forteller hun og blar i gamle album fylt med minner fra turer hun har vaert på.
Kakebokser under senga
For hun har selvfølgelig reist av gårde sammen med mange av trailerlassene selv.
Møtt glade barn som har fått sin første bamse – og gamle damer som har fått kakebokser til å legge strikketøy i – for slike bokser passer akkurat under sengene.
Stearinlys ga mat
Hun har sendt stubber av stearinlys som har gitt mottakerne mat.
– De støper om lys og selger dem. En gang hadde et barnehjem mat i åtte måneder bare på salget av slike stearinlys, forteller dama som ser muligheter i alt.
Klarer seg selv
Men nå er helsa hennes ikke på topp.
Dessuten har hun fått glade meldinger fra ulike hjem hun har støttet i en årrekke.
– Nå sier de at de klarer seg selv, så da er det greit å avslutte.
Men noen trenger fortsatt hjelp.
Polsk hjelp
En gjeng polakker bosatt i Arendal hjelper Tulla på Saltrød misjonshus.
I deres hjemland er det fortsatt mange som trenger mye hjelp og en del lass har derfor også gått dit.
I garasjen står alt fra spisestuebord til sekker med leker. For her sendes alt.
Hver mandag og onsdag har det vaert mottak av ting og tang her, men fra 1. mai er det slutt.
Det har vaert bruktbutikkutsalg i kjelleren for å skaffe penger til trailerlassene som koster opp mot 17.000 kroner.
Alt dette er nå ryddet ut, men oppe i hovedsalen står det en del russisk krystall som selges.
Kukjøp
Starten på hele givereventyret, var at Anne Berit Halvorsen var med på en hjelpesendingstur til Estland.
Hun kom hjem med bilder av handikappede barn som ikke hadde noen ting.
– Jeg viste bilder av dem på søndagsskolen da jeg kom hjem. Da spurte barna om alle ungene i Estland er dumme, for de så på bildene at noe var galt. Jeg svarte at dersom de hadde hatt nok med riktig mat og et glass melk hver dag, ville de ha vaert helt normale. Da sa søndagsskolebarna at de ville samle inn penger til ei ku til dem. Det gjorde vi.
– Vi har hjulpet det hjemmet i alle år og nå har de mange slags dyr og klarer seg selv. Helt fantastisk.
– Det hadde jo aldri gått uten så mange givere. Folk har engasjert seg noe helt voldsomt. Jeg er veldig takknemlig og vil gjerden sende en stor takk til alle sammen, sier 69-åringen.
Pris og sølv
I 2005 mottok Saltrød misjonshus´ søndagsskole og dermed hun som leder, Arendal kommunes frivilligpris.
Siden har hun også blitt hedret med Kongens fortjenstmedalje.
Hektiske uker
Ukene har vaert hektiske.
– Hver mandag og onsdag har vi innsamling. Hver tirsdag og torsdag er det rydding – og hver fredag er det møte her, så da må misjonshuset vaere ryddet. Søndag er det søndagsskole og lørdag har jeg liksom fri, men det har alltid vaert noen telefoner og ofte en tur ned hit da også, smiler Tulla varmt.
89-åring strikker
Plutselig får hun en pose med strikkede sokker i fanget. Po-