Ønsker mindre detaljstyring av skolene

Ap, Sp og SV ber regjeringen om en tillitsreform i norsk skole. De mener politikere og skolemyndigheter i mye større grad må holde fingrene unna klasserommene.

I et felles representantforslag på Stortinget ber de tre partiene regjeringen gjennomføre totalt sju tiltak for å gi landets laerere mer tillit og albuerom. Å redusere omfanget av rapporteringer og dokumentasjonskrav, samt gjennomgå hele dagens regime for testing og vurdering av kvalitet, er blant de viktigste kravene.

– Elevene trenger laerere som har tid og kunnskap til å følge dem skikkelig opp, og laererne trenger tid og tillit til å gjøre jobben. Da må vi sørge for mindre detaljstyring og unødvendig rapportering. Det er dette en tillitsreform handler om, sier Aps skolepolitiske talsperson Martin Henriksen til NTB.

Byråkratisert skole

– Vi er i ferd med å få en byråkratisert skole hvor altfor mye handler om å måle hvilken plass en har på rankinger nasjonalt og internasjonalt. Her må det en betydelig endring til, sier Marit Arnstad, utdanningspolitisk talsperson i Sp.

For å dempe testfokuset ber de tre partiene regjeringen blant annet sørge for at ansettelseskontrakter for skoleledere og rektorer ikke skal inneholde detaljerte målkrav til elevenes resultater. Partiene vil også ha en gjennomgang av dagens vurderingssystem med eksamener og standpunktvurderinger for å vurdere om det gir pålitelig og relevant nok informasjon om elevenes kompetanse.

Ifølge forskere er dagens eksamenssystem urettferdig, dyrt og tidkrevende, skriver Dagsavisen.

– I dag måler vi kvalitet for snevert. Høyre, Frp og Venstre har tidligere stoppet en gjennomgang av hele systemet for måling og prøver i skolen, men nå håper vi på flertall i Stortinget, sier Martin Henriksen.

Det var opprinnelig SV som fremmet forslag om en tillitsreform i skolen. Det ble nedstemt av flertallet i fjor sommer. Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, sier hun nå veldig glad for at de tre partiene har blitt enige om et felles forslag, og håper de denne gangen kan få flertall for en reform.

Hun sier det nye fellesforslaget inneholder flere konkrete krav enn det opprinnelige.

Ber politikerne tre tilbake

I forslaget viser de tre partiene til at et ekspertutvalg har konkludert med at laererrollene er «overlesset med forventninger», og at laererne siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverksettere av politikk som kommer ovenfra.

For å redusere politisk innblanding i det som er faglig avgjørelser, mener partiene at opplaeringsloven må presiseres slik at det kommer tydeligere fram hvilken beslutningsmyndighet laererne selv skal ha.

De mener den offentlige samtalen om utdanning har skiftet karakter i samme periode:

– Laereres arbeid, deres kompetanse og hva de oppnår med sin innsats, omtales av mange ofte ensidig og snevert. Dette er sannsynligvis en vesentlig årsak til mange laereres opplevelse av manglende tillit mellom laererprofesjonen og utdanningsmyndighetene nasjonalt og lokalt, skriver de tre partiene.

– Konkret må målet vaere å få bukt med overdreven rapportering og obligatoriske tester og politisk detaljstyring som pålegger skolene spesifikke faglige program og metoder som vedtas på kommunalt nivå, heter det i forslaget.