Grenser for tilrettelegging i naturen

Bystyret får torsdag en sak om videre opparbeidelse av en tursti på Tromøy.

Hoveområdet ble for en del år siden utpekt som fylkets mest populaere friluftsområde. Gjerstadvannet, som saken gjelder, ligger rett ved Hove, som en forlengelse av Hovekilen. Turløypa rundt vannet oppsto i 80-årene og ble for alvor oppdaget av allmennheten for få år siden. Myrlendte partier begrenset lenge trafikken, men dugnadsgjengen som kaller seg Gjerstadvannets venner, har gjort en stor jobb slik at man nå kommer seg rundt, tørr på beina uten langstøvler. Og dermed har stadig flere oppdaget kvalitetene i området, noe som er veldig bra. Nå kunne en kanskje tro at dugnadsgjengen kunne hvile på sine laurbaer. Men nei, de synes ikke dette er bra nok, dessverre. Området er naturskjønt vekslende mellom innmark, kulturlandskap og uberørt natur. Men turopplevelsen er blitt i overkant belastet med rekkverk, oppslag, skilt og maling.

Heldigvis har grunneierne så langt vaert garantister mot enda mer bygging, grusing og møblering, flere tiltak ble reversert. Og eierinteressene er åpenbart grunnlaget for bystyresaken. Noen vil ha samfunnet til å overstyre grunneierne får å få mere gjort. Uansett utfall bør kommunen nå sørge for at slike stier tilrettelegges og vedlikeholdes med rimelige hensyn til naturopplevelse og turglede! Hove-Spornes har sine kvaliteter, Gjerstadvannet har sine. Kontrastene i natur og tilgjengelighet er store – og de må få lov til å bestå! Vi har ikke for mange tilbud av dette slaget. Vedlagte foto er fra et sted der ingen kunne tatt feil av veien om skilt og maling manglet helt. Slik kan vi ikke ha det!