300 grunnskoler er lagt ned på ti år
300 grunnskoler har blitt borte de siste årene, viser nye tall. Nedleggelsene påvirker lokalsamfunn negativt, mener Sp, som er bekymret for utviklingen.
Mens det i skoleåret 2008–09 var 3.140 grunnskoler i Norge er tallet ti år senere redusert til 2.856, viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
482 skoler er lagt ned siden 2008-09, men i samme tidsrom er det opprettet 198 nye skoler. Over halvparten av disse er private skoler, viser oversikten.
Naermere 25.000 elever de siste ti årene blitt berørt av en skolenedleggelse.
Smått er dyrt
– I vurderingene ser nok kommunene på fraflytting, befolkningsutvikling og økonomien i kommunen, sier Irene Hilleren, avdelingsleder i Udir til NTB.
I undersøkelsen pekes det på at spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen, og at et lavt elevtall per trinn og små skoler fører til høyere utgifter per elev for kommunene.
– Det at det både legges ned og opprettes nye skoler viser at det er bevissthet om skoletilbudet i kommunene. Et viktig poeng er at forskning på skolenedleggelser ikke gir grunnlag for å si at dette påvirker elevenes skoleprestasjoner over tid, sier hun.
Ifølge en studie fra Norsk Handelshøyskole fra i fjor finner man ikke noen langsiktige effekter på verken sjansen til å fullføre videregående skole eller på høyeste fullførte utdanning hos elever som har måttet bytte skole på grunn av skolenedleggelser. De kan imidlertid ha en negativ effekt på karakternivået, viser en SSB-studiefra 2011.
Negativt for lokalmiljø
Selv om nedleggelser ikke påvirker skoleprestasjonene, kan det imidlertid ha andre negative konsekvenser, som lengre reisevei og mindre tid til fritidsaktivitetene. Å legge ned den lokale skolen kan også påvirke lokalsamfunnet negativt, viser forskning fra Nordlandsforskning fra 2003.
Marit Knutsdatter Strand, skolepolitisk talsperson for Senterpartiet, reagerer på tallene som presenteres.
– Skolenedleggelse får ikke bare konsekvenser for elevenes skolehverdag og laeringsmiljø, men påvirker også livet i lokalsamfunnet etter skoletid. Grenda mister en viktig arena og møtested for frivillig virke og kulturarbeid. Det er mye identitet knyttet til skolene, sier Strand.
Sentralisering
– I sum er utviklingen vi ser i statistikken et tydelig bevis på sentraliseringen vi ser generelt i samfunnet, som Sp ikke mener vi er tjent med. Alle elever fortjener en naerskole, uansett hvor i landet de bor, legger Strand til.
Hun frykter at regjeringens politikk med økte kompetansekrav til laererne og innføring av en laerernorm vil forsterke tendensen og føre til flere nedleggelser av grendeskolene.
Telemark og Finnmark
Kartleggingen viser at de fleste skolene som legges ned, er små. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 63 elever siste året de var i drift. Halvparten av skolene hadde under 36 elever. Mens 35 prosent av skolene hadde faerre enn 100 elever for ti år siden, er det bare 30 prosent av skolene som har det i dag.
Den største reduksjon i antall skoler har kommet i de minste kommunene med faerre enn 5.000 innbyggere, der antall skoler i sum blitt redusert med 20 prosent på ti år mot 5 prosent i større kommuner.
På fylkesnivå er det høyest andel skolenedleggelser i Telemark og Finnmark. Oslo er det eneste fylket med flere nye enn nedlagte skoler i løpet av de siste ti årene.
Av de 198 nye skolene som har kommet til er 58 prosent private. Andelen privatskoler har økt fra 5,1 prosent til 8,5 prosent i tiårsperioden, men bare 3,8 prosent av elevene går på privatskole, en økning fra 2,5 prosent.
I den første perioden ble det opprettet flere offentlige skoler enn private skoler, men siden skoleåret 2011–2012 er det er en overvekt av privatskoler blant de nye skolene, viser tallene.
En nedlagt offentlig skole blir bare i 6 prosent av tilfellene erstattet av en privatskole. Av disse er et flertall Montessoriskoler, viser kartleggingen.