Hvis ikke laererne snart laerer seg å passe munnen, får de med elevene å gjøre

▶17.mai står for døren og ytringsfriheten skal stases opp i bygd og by. Men i år har grunnlovens paragraf 100 fått uventet konkurranse fra Opplaeringslovens paragraf 9A. Undervisningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, mener tydeligvis paragrafen opphever laerernes ytringsfrihet når en eller flere elever føler seg krenket.

▶Bakgrunnen er at lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole i debattprogrammet Dagsnytt atten fortalte hvordan en vanlig undervisningstime kunne vaere. Elevenes oppførsel, slik han beskrev den, var egnet til å sjokkere de fleste – kanskje bortsett fra landets laerere. Hans intensjon var å frembringe systemkritikk, men elever i den aktuelle klassen følte seg krenket, uthengt og tråkket på. Med Opplaeringsloven i hånd har derfor rektor og undervisningsdirektør kritisert Malkenes, og vurderte til og med en personalsak. For som direktøren skriver i en kronikk i Aftenposten: Laerere har ytringsfrihet, men kan ikke krenke elever.» De fleste, men altså ikke Astrid Søgnen, forstår at vi ikke kan begrense ytringer ut fra hva mottakeren til enhver tid måtte føle. Spesielt ikke i et samfunn der stadig flere blir krenket av stadig mer.

▶Ho●dningene i skoleledelsen har ført til en velkommen debatt om ytringsfrihetens kår i offentlig sektor. Så vel Norsk Lektorlag som Undervisningsforbundet viser til at mange av deres medlemmer føler at de ikke fritt kan kritisere egen skole. Dette stemmer nok godt med forholdene også i vårt eget fylke. En undersøkelse Norsk Redaktørforening gjorde blant mellomledere på Sørlandet for et par år siden, viste at halvparten mente lojalitetskravet begrenser deres ytringsfrihet. Som en ungdomsskolelaerer i Arendal kommenterte til Agderposten: «Det beste er å henvise journalister til ledelsen. Diskusjoner tar vi helst internt, ikke i media».

▶S●ike holdninger kan nok best forstås hvis også Arendals-rådmann Harald Danielsens kommentar til undersøkelsen, tas med: «Det er ikke de store konflikter i Arendal. Så for oss er ikke det en relevant problemstilling». Den som bygger et omdømme som sjef i lykkeland, venter neppe med åpne armer hvis egne ansatte går ut med kritikk. Det burde imidlertid vaere en relevant problemstilling for alle ledere at mange kommunalt- og fylkeskommunalt ansatte ikke tør å uttale seg offentlig. Agderpostens spalter flommer da heller ikke over av kritiske innlegg og innspill fra distriktets laerere, der borgerne gis innsikt i hvordan fellesskapets midler forvaltes og hva det fører til av resultater i skolehverdagen.

▶Laererne har selv et ikke ubetydelig ansvar, men det er på tide at våre lokalpolitikere forsikrer seg om at rådmenn og andre ledere ikke lyder som en vedvarende 17. mai-tale, men klarer å bygge en kultur for frimodige ytringer i hverdagen. Politikere og sjefer får heller venne seg til følelsen av å vaere krenket av egne ansatte.