Er blitt et fristed for tagging
Den nedlagte Sjømannsskolen på Fløyheia er blitt et fristed for spraymaling og haerverk. Bruker kommunen Ottersland-metoden for å få revet bygget? undres stedsutvikler.
Den som kommer til Sjømannsskolen i Arendal ovenfra, der hovedinngangen er, ser først ikke noe spesielt.
Men runder du hjørnet og går langs bygget og bak det, dukker det opp tegninger og tekst, tagging og ruteknusing.
– De ber jo om det!
Hele bredsiden på førsteetasjen som vender ut mot byen er «utskrevet», og i alle kroker der spraymalerne kan stå i fred for innsyn fra naboer, er det tagget. Noen steder har skriblerne klatret opp på tak for å bruke vegger høyere oppe på bygget.
– De ber jo om det! sier Erling Okkenhaug, leder for Allgrønn – nettverk for human stedsutvikling.
– Det er helt utrolig at kommunen har råd til å la det stå sånn i årevis. Det er underlig at de ikke tar bedre vare på eiendommene sine. Og veldig trist, sier han.
Ottersland-metoden
Okkenhaug synes det som skjer minner om metoden Ole G. Ottersland brukte på Jomfruholmen. Ottersland ville rive, men vernemyndighetene sa nei. Da lot han huset forfalle i seks år, til vernemyndighetene snudde og mente at det tidligere verneverdige bygget var riveverdig.
– Det er en metode som kulturminnevernet sliter med over alt. Veldig ofte er det bygninger som har sjel det skjer med, sier Okkenhaug.
Foreløpig er det ikke bestemt hva Sjømannsskolen skal brukes til. Eieren, Arendal Eiendom KF, utreder det med tanke på tre ulike formål: Kontorer for fylkesmannen, omsorgsbygg og svømmehall.
Riving eller ikke er det heller ikke tatt stilling til. Men Arendal bystyre har vedtatt at det inntrykket av bygningen som en ser fra sentrum, så langt som mulig skal bevares.
Et bygg med sjel
– Mener du at Sjømannsskolen burde tas vare på som den er?
– Jeg kjenner ikke hvilken teknisk kvalitet bygget har. Men det er et bygg med sjel, og det er et dokument fra den tiden det ble bygget på 50- og 60-tallet. Det som gjør Sjømannsskolen så fin, er at den er brutt opp på så fine måter. Andre store bygg fra den tiden ser ut som festninger, sier Okkenhaug.
Modernismens brutalitet
Og legger til:
– Det er i hvert fall bedre enn det man klarer å tegne i dag. Bare se på Barbu og hvordan modernismens brutalitet har fått plass der. Dagens byggestil er mye verre!
Han peker på Sjømannsskolen er nok et eksempel på at Arendal har en lite gjennomtenkt byplanlegging. Han fnyser av de arkitektforslagene som foreløpig er presentert for Sjømannsskolen.
– Arendal kommune har uansvarlig store tanker som aldri blir realisert. Svulstige ideer som Arendal overhodet ikke trenger, sier han – på vei til Stavanger for å holde foredrag om hvor galt det har gått arkitektonisk i Arendal.
Tom i seks år
Nå har Sjømannsskolen stått tom i seks år – siden Sam Eyde vgs. ble tatt i bruk.
Øystein Sangvik, daglig leder i Arendal Eiendom KF, er klar over hvordan bygget ser ut.
– Vi ser at når bygget ikke brukes, er tagging et problem. Vi forsøker å gjøre noe med det, og har malt over graffitien flere ganger og skal gjøre det igjen, sier han.
Han vil også se naermere på kameraovervåking.
– Vi har kameraer der nå, men vi må sjekke ut mer i hvilken grad vi kan finne ut hvem som står bak, sier han.
– Noen mener Arendal kommune KS bruker Otterslandmetoden for å få lov til å rive alt. Hva sier du til det?
Mye skal rives
– Vi følger en normal prosess. Områdeplanen har vaert i planutvalget, og er nå på høring. Vi er lojale mot de beslutningene som gjøres av politikerne i planutvalget og bystyret. Bystyret har vedtatt at hovedinntrykket skal bli stående. Tiden vil vise hvordan vi skal få det til, sier Sangvik.
Han ser for seg at store deler av bygningsmassen kan rives og erstattes av noe nytt. Men han tror også at en del blir stående.
– Gjør det egentlig noe om husene blir tagget?
– Det er et problem at det ser stygt ut. Så vi vil male over, selv om deler av bygningsmassen skal rives, sier Sangvik.