Krever 40.000 mer fra staten per årsverk
Bondeorganisasjonene krever 1,83 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det meste skal dekkes ved å øke de statlige overføringene.
Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag overleverte sine krav til departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet torsdag.
– Det er et krevende utgangspunkt, lyder den første reaksjonen fra statens forhandlingsleder.
Kravet innebaerer økte statlige bevilgninger på 1.462 millioner kroner, 40.000 kroner mer per årsverk. Det er mye, syns Forsell.
– Bønder er ikke lønnsmottakere, de er private naeringsdrivende. Hoveddelen av inntektene bør komme fra markedet gjennom salg av produkter, sier han.
25.000 i økt inntekt
Kravet vil gi en inntektsøkning på 25.300 kroner per årsverk i landbruket. Det er i tråd med Stortingets vedtak fra i fjor om å minske inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
Likevel, den største delen av potten, hele 1,4 milliarder kroner, skal dekke opp for forventede økte kostnader. I fjor spiste økte kostnader opp mye av bøndenes inntekter, viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Nemndas tall viser at bøndene har hatt en inntektsnedgang, og dermed har forskjellen til andre grupper økt.
Bøndene mener det er mulig å skaffe bare 198 millioner kroner mer gjennom økte priser i 2019. Forsell er enig i at det er begrenset hva man kan hente i markedet. I dag produseres det mer av blant annet lam og svin enn det kundene etterspør. Det gjør at prisene synker.
Prioriterer de minste
Bondeorganisasjonene foreslår flere nye tilskuddsordninger, blant dem et eget tilskudd til de små og mellomstore melkebrukene. Ordningen går ut på at bruk med opptil 20 dyr får 3.000 kroner per ku. Deretter trappes tilskuddet ned og gårder som har 44 kyr eller mer, får ikke noe slikt tilskudd.
– Det er svaert gledelig at et samlet jordbruk fremmer et slikt krav, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Ordningen vil nå halvparten av melkebrukene i landet.
Forsell mener det er paradoksalt at bøndene prioriterer de små og mellomstore brukene. Han påpeker at det de største gårdene som er sterkest påvirket av økende kostnader og prisfall. Det er også disse som i størst grad lever av inntektene fra gården, minner han om.
Men Bondelagets leder har ikke dårlig samvittighet.
– Vi har god oppslutning i organisasjonen om å fortsatt prioritere de små og mellomstore, sier Bartnes til NTB.
Han påpeker samtidig at bondeorganisasjonene også prioriterer tiltak som skal gi bedre markedsbalanse.
– Lykkes vi med det vil vi klare å ta ut mer inntekter i markedet, og det treffer i saerlig grad de større brukene, sier han.
Blant kravene er også bedre velferdsordninger. Furuberg trakk spesielt fram behovet for støtteordninger i forbindelse med svangerskap og fødsel. Her møter hun velvilje fra motparten.
– Partene har til dels vaert enige om at vi enkelte år ikke har klart å prioritere velferdsordningene i stor nok grad, sier Forsell.
Staten kan dermed se ut til å bevilge mer penger til ordninger som vikar og avløser. (NTB)