– «AEresdommen» var en enorm belastning for far
– Den nye biografien om pappa avslører og rydder opp i et justismord som var med på å gjøre ham til alkoholiker, sier Vilde Bjerke.
Vilde Bjerke har nettopp flyttet fra Lillesand til Staubø i Arendal, og leier hos Eldrup Hansen på Staubø kultursenter.
Denne uka ble Peter Normann Waages biografi «André Bjerke–I kampens glede» lansert. Vilde har selv skrevet en personlig biografi om sin far, men hun er veldig glad for at denne nye er kommet.
– Rydder opp
– Den rydder opp i svaert alvorlige feil som Den norske Forfatterforening begikk etter krigen, sier hun.
Forfatterforeningen oppnevnte en såkalt «aeresrett». Fem forfattere og én jurist skulle avgjøre hvilke forfattere som hadde og ikke hadde aere etter krigen.
André hadde hjulpet faren Ejlert Bjerke med å oversette den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runebergs «Fänrik Ståls Sägner».
Det var ikke innholdet i boka aeresretten fordømte. Men Runeberg kom fra et land som hadde vaert Tysklands allierte i ett år under krigen, og boka kom ut på Stenersen forlag–som senere ble stemplet som nazifisert.
Dømt fra jobben
Det var nok til at forfatterforeningen ekskluderte både far og sønn– André for ett og Ejlert for tre år. De ble også dømt til å ikke utgi noe på ett år, og til å gi honoraret til et veldedig formål.
– Pappa fikk ikke lov til å tjene en krone på å vaere forfatter i et helt år! Det var hardt, for de hadde lite, rett etter krigen. Det var da han begynte å drikke. Det var veldig belastende og en stor skam å bli mistenkt på den måten. Han snakket ofte om det når han ble full, saerlig med min mor og andre naere venner. Men pappa klarte jo å reise seg igjen, sier hun.
André Bjerke meldte seg inn i forfatterforeningen igjen etter utestengelsen, noe Ejlert aldri gjorde.
– Boka til Peter Normann Waage har gitt pappa full oppreisning. Peter har gjort en grundig jobb, gått gjennom tusenvis av dokumenter, og får fram at pappa var på riktig side. Boka renvasker pappa fullstendig, sier Vilde og
tilføyer:
– Jeg håper Den norske Forfatterforening tar til fornuft og kommer med en unnskyldning for at de har begått justismord mot pappa og bestefar, sier hun. De dødes tjern som metafor
Vilde peker på flere litteraere spor som viser at faren var engasjert
mot Hitler. Blant annet diktet Fluen, som «ikke enser/ de røde streker som er landegrenser». Fluen kan leses som en metafor på Hitler.
– I «De dødes tjern» prøver Bjørn Werner å dra Liljan i undergangen. Mamma mente de var metaforer for Tyskland og Norge, sier Vilde.
Moren er skuespilleren Henny Moan, som var André Bjerkes andre kone. De bodde sammen i Baerum til Vilde var ni år i 1969, og Henny ikke orket alkoholikerens uforutsigbarhet lenger. Periodedranker
– De greide å skjule pappas alkoholmisbruk for meg. Jeg kan bare huske at jeg så ham full én gang. Men da var han til gjengjeld i koma, sier hun.
Hun peker på sin fars enorme produksjon: 170 bøker på 40 år.
– Han var periodedranker, og drakk aldri når han arbeidet. Han skrev fem-seks bøker i året, så han var sjeldent full, understreker hun.
Vilde snakker om sin far med kjaerlighet og ømhet. Selv om han arbeidet nesten bestandig, eller var ute og drakk, opplevde hun ham som veldig lyttende og oppmerksomt til stede når de var sammen.
– Vi tegnet sammen, og han laerte meg å skrive dikt og å spille sjakk. Han elsket sjakk. Jeg slo ham aldri–det beste jeg klarte mot ham var én remis, smiler Vilde–som sitter i sentralstyret i Norges Sjakkforbund.
Jubileumsboks
I år er det 100 år siden André Bjerke ble født. I den forbindelse har Vilde gitt ut en samleboks med lydbøker hun sier hun har brukt 500 timer i lydstudio og 600.000 kroner på: farens 17 diktsamlinger, Vildes egne biografi om ham pluss et minneskrift om jubilanten.
På sin egen nettside presenterer hun seg som sceneartist, vokalist, låtskriver og forfatter. Nå er hun dessuten blitt festivalsjef for Staubø kulturfestival, som skal bli en stor begivenhet på Sørlandet rundt sankthans, lover hun.