Nekter å sende datter til institusjon
Foreldrene nekter å sende den sterkt funksjonshemmede datteren sin til institusjonen, der Grimstad kommune vil hun skal bo.
Det utspiller seg nå et drama rundt den 18 år gamle jenta.
Til tross for at 18-åringen nå bor hjemme – og ifølge foreldrene trives der, har jentas verge nå gått rettens vei for å få sendt henne på institusjon.
Tingrettsdommer Jan Atle Hansen skal avgjøre om man med tvang – eventuelt med bistand fra politiet, kan føre jenta tilbake til avlastningsboligen.
Der har Grimstad kommune gitt henne et rom i påvente av at hun skal få en døgnbemannet leilighet.
Hva vil jenta?
Ingen utenforstående kan med sikkerhet kan si hva jenta egentlig vil.
Hun er autist og sliter i tillegg med sterk angst og depresjon i sine forsøk på å takle en svaert krevende lidelse.
Ifølge foreldrene har hun det best når hun får bo hjemme. Der har hun enkle rammer å forholde seg til.
Dette i motsetning til hvordan forholdene – ifølge foreldrene, er på institusjonen.
Ifølge advokat Magne Brun – som representerer foreldrene i retten, var det på bare en uke 20 ulike personer som på en eller annen måte hadde ansvaret for jenta.
– Dette harmonerer ikke med viktigheten av at hun møtes med forutsigbarhet, hevder advokaten.
Lokket med godteri og kaker
Det er ikke første gang det stormer rundt den sterkt funksjonshemmede jenta i Grimstad.
Tidligere har også Fylkesnemnda bestemt at jenta skal flyttes. Men da foreldrene anket avgjørelsen inn for Aust-Agder tingrett, kom domstolen frem til motsatt konklusjon: Hun skulle få bo hjemme. Nå er jenta i mellomtiden blitt 18 år. Det betyr at hun har fått oppnevnt en offentlig oppnevnt verge som skal ivareta hennes interesser.
Etter råd fra fagmiljøene rundt jenta – og en ekspert som har undersøkt henne ved Oslo universitetssykehus, har vergen kommet frem til følgende konklusjon:
Hun har det best på institusjonen.
At jenta ved noen anledninger skal ha gitt uttrykk for at hun vil hjem til sine foreldre, tolker den offentlige oppnevnte vergen hennes, advokat Øyvind Tvedt, på følgende måte:
– Det var mor som motiverte henne med godteri, kaker og barneprogrammer på TV for å komme hjem.
Vil bo hjemme
Jentas mor benekter på det sterkeste at hun skal ha brukt lokkemidler for å få datteren hjem.
Ifølge henne forstår datteren alt som blir sagt og har derfor samtykkekompetanse når hun – ifølge mor, sier at hun ønsker å bo hjemme hos sine foreldre.
Det naturlige hadde derfor vaert at dommeren i saken, tingrettsdommer Jan Atle Hansen hadde spurt jenta direkte om hva hun ønsker.
Men da kunne han – ifølge fagfolkene som kjenner jenta, like gjerne fått det ene som det andre svaret.
Fikk politiet på døra
I februar i år stilte politiet opp på døra til foreldrene.
Der sto også vergen sammen med helsepersonell som skal kjenne jenta godt. Under den påfølgende samtalen med jenta – etter at foreldrene av politiet var blitt anmodet om å forlate huset, skal hun ha gitt uttrykk for at hun ville bli med tilbake til institusjonen.
Hvor stor vekt det kan legges på at jenta ville tilbake til institusjonen – etter at foreldrene var blitt anmodet om å forlate huset og helsepersonellet fikk henne på tomannshånd, blir det nå opp til tingrettsdommer Jan Atle Hansen å vurdere.
Da jenta kom hjem til foreldrene på påskeferie – og etter ferien skulle tilbake til institusjonen, hevder foreldrene at hun motsatte seg dette.
«Jeg vil ikke. Ingen skal bestemme at jeg skal på ...», hevder mor at datteren skal ha sagt.
Dommeren: – Klarer hun virkelig å formidle seg så godt?
Mor: – Ja, hun formidler seg så godt når hun er hjemme.
Generasjonsbolig
Ifølge foreldrene vil datteren ha det eller best i en tilrettelagt generasjonsbolig.
Dette er den offentlig opp- nevnte vergen – som støtter seg til fagekspertisen rundt jenta, ikke enig i.
Ifølge vergen, advokat, Øyvind Tvedt, har jenta det eller best på institusjonen.
På vegne av den offentlig oppnevnte vergen har advokat Ove Andersen bedt om en såkalt midlertidig forføyning for å få den sterkt funksjonshemmede jenta utlevert til institusjonen.
I realiteten betyr dette at det – ifølge Ove Andersen, ikke er tid til å vente på en langvarig rettssak om hvor jenta skal bo.
Dette fordi det er viktig å få i gang et langsiktig opplegg for ei jente som ifølge kommunen må he en såkalt «en-til-en-oppfølging» livet ut.
Ikke tilgang til hennes hjerne
Det er ikke grunnlag for å tro at jenta lider noen overlast hjemme hos foreldrene. i så fall kunne politiet – med loven i hånd, ha hentet henne med makt og straffeforfulgt foreldrene.
I dette tilfellet mener kommunen at det er foreldrenes misforståtte kjaerlighet til datteren sin – som gjør et de ikke ser hva som i lengden er til hennes beste, som er til hinder for at hun ikke får den hjelpen hun skal ha.
Ifølge psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus, Arvid Nicolai Kildal, er det viktig for jentas psykiske helse at hun får ett sted å bo.
– Stadige endringer skaper engstelse, sier psykologen som er spesialist på utviklingsmetning og autisme.
Dommeren: – Til foreldrene skal hun ha sagt at hun ikke behøver institisjonen?
Kildal: – Jeg har ikke tilgang til hennes hjerne, men det ville overrasket meg hun var i stand til å gjennomføre et slikt resonnement. Det er jo nettopp derfor hun har en verge, hun ser ikke konsekvensene av sine valg.
Hvis hun ifølge psykologen får valget mellom to påleggssorter hun ser foran seg, har hun det som kalles samtykkekompetanse. Men hun har ifølge psykologen ikke samtykkekompetanse i valget mellom institusjon eller foreldrehjemmet.
– Hun må få leve mest mulig regelmessig sik at hennes verden blir forutsigbar. I valget mellom institusjon og foreldrene, har jeg kommet frem til at institusjon er den beste løsningen, fremholder han.
Går ikke på skolen
Også jentas daglige personell på institusjonen og jentas pedagogiske personell på skolen var i Aust-Agder tingrett innstevnet til å vitne.
– Hun har det veldig fint hos oss, hun smiler og ler, hevder en ansatt fra vitneboksen i AustAgder tingrett.
– Hun er en fantastisk flott jente som vi er blitt veldig glad i, la den ansatte til.
Også laereren hennes mener 18-åringen har best av å vaere på institusjonen.
– Men hun sier at hun ikke vil hjem til foreldrene, hevder laereren som legger til at hun aldri spør henne direkte.
Dette fordi hun – ifølge laereren, ikke er i stand til å ta et slikt valg.
– Men hun kan gi et veldig sterkt uttrykk for at hun vil til institusjonen, fremholder laereren.
Dommeren: – Opplever du dette som et klart ønske for hva hun vil og ikke vil? Laereren: – Ja, det gjør jeg. For øyeblikket går heller ikke jenta på skolen. Dette fordi skolen venter på en rettslig avgjørelse på hvor hun skal sendes ved skoledagens slutt.
Ifølge foreldrene skal hun sendes hjem til dem.
Ifølge vergen skal hun sendes hjem til den aktuelle instiitusjonen.
Domstolens avgjørelse i kravet om midlertidig forføyning, som vergen har anlagt mot foreldrene, kan ventes i løpet av noen dager.