Vil redusere karakterbruk
Politikerne vil ikke legge seg opp i hvor omfattende bruken av karakterer skal vaere, etter å ha fått klare råd fra laererne.
Nestleder i oppvekstkomiteen, Torbjørn Nilsen (Frp), ønsket en debatt om bruken av karakterer i Arendals grunnskoler, etter at dette ble et tema nylig.
Det viser seg at bruken av tallkarakterer går ned og hovedtillitsvalgt i for laererne, Odd-Helge Widding anbefalte klart en reduksjon.
Torsdag fikk rektor ved Hisøy skole Tore Frøyshol og kontaktlaerer på Roligheden, Siv Øygarden, komme i oppvekstkomiteen for å orientere om hvordan de benytter karakterer.
– Vi forsøker å skape gode skolesituasjoner, og har som grunnsyn at vi skal bygge opp det enkelte menneske. Vi ser at karakterer stresser elevene opp og de er lite egnet til å gi underveisvurdering, fortalte Øygarden.
Hun sa at saerlig på 8. trinn så differensieres tilbakemeldingene i stor grad.
– Det skal ikke vaere en vurdering av personen og vi ser at andre vurderinger enn tall fungerer godt. De skal kunne gå hjem fra skolen og føle at de har opplevd en større mestring, mente Øygarden, som sa at også en god psykisk helse er viktig for god laering.
Hun brukte begrepet om at 8. og 9. trinn er øvingsfeltet for basisfagene.
– Lov å gjøre feil
– Der skal vi øve, og det er lov å gjøre feil. Vi må få samtalen om hva elevene selv mener de bør jobbe mer med. Vi bruker også kameratvurdering og vi har en lytterstrateg. Vi som laerere må vaere gode til å lytte til hva elevene selv opplever, sa hun.
Øygarden fortalte politikerne at de har gått bort fra lav, middels og høy-rangering om hva elevene er gode på.
– Utover i 9. og saerlig i 10. trinn kan de selv i større grad vurdere seg selv. De lander litt mer og senker skuldrene litt. Det er ikke slik at alle må ha fem og seks i alle fag, sa Siv Øygarden.
Rektor Tore Frøyshol fortalte at på Hisøy har de fortsatt terminkarakterer, men det er dempet veldig ned. Det er ikke til hinder for at skolen gjør det bra på nasjonale prøver.
– Vi jobber med bevisstgjøring av vurderingsarbeidet, og er med i et stort prosjekt med støtte fra Høyskolen i Innlandet, fortalte rektoren.
Muntlig tilbakemelding best
Han sa at det beste laeringsutbyttet er ved muntlig tilbakemelding.
– Den samtalen er gull verdt. Ved en skriftlig tilbakemelding leser ikke elevene kommentaren, de ser bare karakteren. Og den vurderingen som først kommer når de er over i et annet tema, den er lite relevant når den kommer. Det er mye større laeringsutbytte ved en vurdering som kommer mens de er til stede i temaet det gis vurdering om, fremholdt Frøyshol.
Han fortalte også om skoler som gått over til skriftlige oppgaver med veiledning underveis, i stedet for heldagsprøver.
– Saerlig de svakeste elevene tjener mye på dette, fortalte Tore Frøyshol.
Ikke noen konflikt
Torbjørn Nilsen sa etter orienteringen at det ikke nødvendigvis er noen konflikt mellom en slik vurderingsform som ble beskrevet her, og i tillegg benytte tallkarakterer.
– Elevene trenger å vite hva de skal bli bedre på, utfordringen er å ikke få eleven til å miste motet. Alt dere tar opp her, bør komme inn i skolen, som et tillegg, det er ingen motsetning til karakterer, mente han.
Både oppvekstsjefen og politikerne mente at debatten og vurderingene må tas ute på skolene, selv om utvalgsmedlemmene syntes dette var svaert interessant, og de skulle gjerne
hatt mye bedre tid til en debatt om temaet. Ikke minst at det må vaere mulig med en individuell innretning på vurderinger og tilbakemeldinger til elevene.