Laerernes ytringsfrihet truet

Laererne har samfunnets viktigste oppgave. Hvem skal tale barnas sak om ikke de som er tettest på dem kan gjøre det? Samfunnet må kunne stole på at laererne har ytringsfrihet til å kunne vaere aerlige, åpne og si ifra om det som er uheldig, uønsket eller

Ibegynnelsen av mars beskrev Oslolaerer Simon Malkenes i Dagsnytt 18 en situasjon i hans klasserom. Hans intensjon var å frembringe systemkritikk, men elever i den aktuelle klassen følte seg uthengt og tråkket på. Arbeidsgiver opprettet personalsak mot Malkenes med henvisning til krenking av elevenes rettigheter og brudd på opplaeringslovens paragraf 9A, den såkalte mobbeparagrafen. Personalsaken ble senere frafalt, men Malkenes fikk en sterk reprimande.

Det er mange sider og hensyn i denne saken, men den er prinsipielt viktig fordi den er med på å definere i hvilken grad offentlige ansatte skal kunne delta i den offentlige debatten. Kan laerere åpent skildre virkeligheten på en skole eller i barnehagen når det innebaerer at skolens og kommunens omdømme utfordres - eller at elever opplever det som ubehagelig?

Det må vaere mulig å ha minst to tanker i hodet samtidig – å ivareta elevenes rett til å bli hørt og samtidig verne om laerernes ytringsfrihet.

Opplaeringslovens § 9A som omhandler elevenes psykososiale miljø ble i fjor høst innskjerpet. Skolen har nå en skjerpet aktivitetsplikt som medfører at når en elev kontakter ledelsen og føler seg krenket så skal dette tas på største alvor og undersøkes naermere i tråd med denne bestemmelsen. Utdanningsforbundet ønsker innskjerpingen velkommen. Elevers psykososiale miljø og laeringsmiljø er det viktigste vi laerere skal vaere opptatt av.

Laerere skal selvsagt ikke mobbe elever. Dette forhindrer derimot ikke, eller beskytter elever mot å bli provosert, støtt eller få sine følelser såret. Det er ikke følelsene loven skal beskytte - det er menneskeverdet. Krenkelse er subjektivt og følelsene alene kan ikke styre laerere eller andres ytringsfrihet. Vi skal i møtet med elevene naturligvis trø varsomt, men vi kan ikke begrense våre ytringer ut fra hva mottaker muligens kan føle seg støtt av eller ikke. Da er vi på en vei vi ikke ønsker, og som neppe var intensjonen bak en innskjerpet § 9A. Det nye kravet til aktivitetsplikt i opplaeringsloven kan føre til at en laerer som varsler om uforsvarlig laeringsmiljø kan bli anklaget for å bryte loven. Det er et paradoks vi ikke kan leve med.

En undersøkelse Fafo gjorde i fjor viser at over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media. Enda dystrere er tallene fra Utdanningsforbundets undersøkelse i 2015 om rektorers og skolelederes mulighet for å melde om kritikkverdige forhold. Hele 67 % av alle rektorene og skolelederne i undersøkelsen mente at det i liten eller ingen grad var aksept for at de offentlig kan uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer.

Dette er svaert alvorlig tall. Det er sterkt urovekkende at en så viktig institusjon som skolen har ansatte, både laerere og ledere som opplever sin ytringsfrihet som begrenset. Det er et samfunnsproblem. Vi bør som samfunn kunne diskutere barnehage og skole inngående og da trenger vi stemmene til de som jobber der.

Det kreves lojalitet til kommunale vedtak. Når det kalles lojalitet må vi påse at det ikke er blind lydighet som kreves. Laereres lojalitet ligger først og fremst hos barna og deres beste. Ikke bare er det ønskelig at vi laerere melder ifra om kritikkverdige forhold - vi har også en plikt til å varsle.

Arendal kommunes administrasjon og politikere er heldigvis tydelige på at de ønsker at kritikkverdige forhold avdekkes og ryddes opp i. Vi har politiske vedtak på det. Vi må imidlertid ikke vaere naive og tro at noen av ovennevnte tall ikke gjelder også hos oss. Åpenhetskultur vedtas ikke, den skapes. Det er våre lederes ansvar å legge til rette for åpenhetskultur og ansattes ansvar å ta det rommet de blir gitt. De interne retningslinjene må følges. Det er ikke et mål at alle saker skal i media, men vi må ha mulighet til å fortelle utad om hva som foregår.

Malkenes er en helt og eksempel til etterfølgelse. Også i Norge i 2018 må vi minne om verdien av ytringsfrihet og kjempe for å bevare den.