Høyt spill gir en litt mer utrygg verden
Håpet steg etter bildene av to koreanske ledere som omfavnet hverandre på grensen mellom de to landene som formelt sett fortsatt er i krig med hverandre. Og håpet steg ytterligere etter nyheten om Trumps forestående toppmøte med den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-Il, som bare kort tidligere skapte stigende frykt over store deler av kloden med sine atomprøvesprengninger.
så: Denne uken kom nyheten om at USAs president Donald Trump har bestemt seg for å skrote atomavtalen med Iran. For så vidt ingen stor overraskelse, all den tid Trump har skjelt ut avtalen som «en katastrofe» siden lenge før han flyttet inn i det ovale kontor. Selv ikke sterk appell fra Frankrikes president Emmanuel Macron under besøket i USA i forrige måned, har fått Trump på bedre tanker. Viselig anmodet Macron om at man uansett bør vente til man har et bedre alternativ på bordet før man skroter den viktige avtalen om utviklingsbegrensning og overvåking.
har Trump demonstrert enda en gang overfor sine allierte i Europa at han fortsatt vil treffe sine beslutninger etter sin egen ustabile innfallsmetode, fremfor å lytte til gode og velbegrunnede råd fra Macron, Merkel og andre europeiske statsledere. Og igjen blir det klarere at tiden med USA som samlende kraft i vestlig internasjonal politikk, og den fremste stabiliserende faktor blant Nato-landene – er slutt for overskuelig fremtid.
må Europa selv fremstå med egen kraft og klokskap i en dessverre stadig mer ustabil verden. Mens noen spår økt krigsfare etter Trumps beslutning, er det andre som insisterer på å se muligheter. Proklameringen fra Irans president om at de akter å gå videre med avtalen uten USA, gir et lite håp. Og at statsledere i EU har samlet gitt uttrykk for at de fortsatt slutter opp om JCPOA-avtalen der også Kina og Russland er partnere, styrker håpet enda litt.
beslutning offentliggjøres få dager etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu hevdet å ha bevis for at Iran ikke holder avtalen – påstander som er tilbakevist av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
den annen side påpekes at Iran i ly av den omstridte atomavtalen, har fortsatt sin aggressive politikk i regionen: De har anslagsvis over 70.000 egne soldater i Syria til støtte for den forhatte diktatoren Assad, og det hevdes at de finansierer flere hundre tusen Assad-støttede styrker i landet. Dermed er Iran i ferd med å skaffe seg stadig større kontroll i et sammenhengende landområde mellom seg selv om nettopp Israel. Noe som forklarer Netanyahus utspill. Og eskaleringen natt til torsdag, da Iran angivelig først skjøt raketter mot Golanhøydene, og Israel svarte med raketter mot iranske mål i Syria, gir grunn til stor uro.
tolker Trumps beslutning som et forsøk i kjølvannet av sin foreløpige suksess med Kim Jong-Ilkontakten – på å oppnå en enda bedre avtale, som retter opp svakheter i 2015-avtalen.
kan det fremstå som en aktverdig begrunnelse. Men med ustabiliteten i Midtøsten og utsikten til et enda mer aggressivt Iran utenfor atomkontroll som bakteppe, fremstår det nokså tydelig at Trumps siste utspill har gjort kloden til et enda litt mer utrygt sted.