NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Ansatte som er medlem i forbund tilknyttet LO, YS, Unio og Akademikerne, skal si sin mening om den nye avtalen. Flere forbund har avholdt uravstemninger.

Resultatet fra uravstemningene i LO, YS og Unio blir offentliggjort onsdag 23. mai. Akademikerne har ikke uravstemning og vil behandle spørsmålet organisatorisk i løpet av juni.

Dersom det blir et ja-flertall til den nye ordningen, skal den etter planen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:

Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det gis et «slitertillegg» på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et «slitertillegg».

Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

Nye ordninger for ansatte med saeraldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere skal forhandles om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre i offentlig sektor. Statistisk sentralbyrå har sett naermere på gruppen norskfødte som har innvandrerforeldre og er født mellom 1977 og 1986. De var mellom 30 og 39 år i 2016. Dette er blant aldersgruppene som er mest aktive på arbeidsmarkedet.

I 2016 hadde norskfødte med innvandrerforeldre 11 prosent lavere gjennomsnittlig yrkesinntekt enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

Samtidig mottok norskfødte med innvandrerforeldre mer i ulike typer stønader. De samlede mottatte overføringene til denne gruppen lå 10 prosent over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn.

53 prosent har to inntekter

Tallene viser videre at 22 prosent av kvinnene med pakistansk opprinnelse i aldersgruppen 30 til 39 år er helt uten yrkesinntekt, mens dette gjelder 9 prosent i gruppen uten innvandrerforeldre.

I husholdninger med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Marokko har bare 53 prosent to inntekter, mot 82 prosent i husholdningene uten innvandrerbakgrunn.

Hos de norskfødte med de høyeste husholdningsinntektene, de med bakgrunn fra land som Vietnam, Sri Lanka og India, er tilsvarende andel 76 prosent.

En av fem kvinner uten inntekt

Inntektene varierer imidlertid mye når en grupperer etter foreldrenes landbakgrunn.

Medianinntekten til norskfødte med indisk bakgrunn var 553.000 kroner i 2016. Dette er 13 prosent høyere enn for dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn, og hele 22 prosent over nivået til andre unge med innvandrerforeldre.

Også unge med foreldre fra Sri Lanka, Polen og Vietnam har inntekter som ligger over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn.

Blant norskfødte kvinner som har de laveste yrkesinntektene, skiller de med bakgrunn fra Tyrkia seg ut. Disse kvinnene tjente bare 184.000 kroner i 2016. Forklaringen er at det bare er to av tre kvinner i denne gruppen som har betalt arbeid. Dette samme gjelder ifølge SSB også en relativt stor andel kvinner med bakgrunn fra Makedonia og Pakistan. (©NTB)