Grimstad – en «smertefull» kommune?
En naer bekjent av meg, en enslig 70-årig minstepensjonist, har tatt opp et stort lån for å tilpasse huset slik at hun kan bo hjemme. Dette er også i samsvar med det regjeringen ønsker: De eldre oppfordres og støttes til å bo hjemme så lenge som mulig.
Dessverre falt hun, brakk ryggen og ble flere år etter operert for spinalstenose og polynevropati. Hun hadde både før og har også etter operasjonen store konstante smerter og forferdelige smertetopper - opptil 5 ganger om dagen - da hun vrir seg i smerte og er ute av stand til å kommunisere med omverdenen.
Disse smertene har hun hatt i over to år og de er tiltagende. Smerteplaster og flere smertedempende medikamenter gir så store bivirkninger (ødem, oppkast, avmagring – 39 kg på 164 cm) at hun ifølge Smerteklinikken ved Sørlandets sykehus må gå ned i dose. Da vil smertene øke ytterligere. Men smertene er allerede tiltagende pga depresjon knyttet til situasjonen med hjemmesykepleien. Hun har besøk av sykepleiere to ganger om dagen med opptil 1 time hver gang. Hjemmesykepleietjenesten gjør så godt den kan med mange dyktige og omsorgsfulle sykepleiere, men pga turnusordningen og sykdom blant de faste sykepleierne må de sette inn vikarer, noe som medfører at hun får besøk av flere enn 10 forskjellige sykepleiere. Å forholde seg til så mange forskjellige personer er i seg selv vanskelig når man er avkreftet og svak.
Men når i tillegg flere av sykepleierne mangler helt den forståelsesfulle og praktiske erfaring som trengs i hennes situasjon, er hun redd og gruer seg hver dag til hun ser hvem av sykepleierne som dukker opp.
Dette er ifølge Smerteklinikken årsak til de økte smertene hun nå har: Det er en klar sammenheng mellom nedforhet/ depresjon og smerter. Hun har derfor spurt hjemmesykepleien om det er mulig å redusere antall sykepleiere som besøker henne til 5 og laget en liste over dem hun gjerne vil ha. «Det er ikke mulig å få til» får hun til svar.
Det finnes likevel en løsning: I helsetjenesten finnes stillingen «brukerstyrt personlig assistanse» (BPA), dvs én person som vil kunne erstatte alle de sykepleiere hun nå har. Hun har derfor søkt Grimstad kommune om tildeling av en BPA.
Avslaget hun har fått, har følgende begrunnelse:
● Hun er for gammel, da bare personer under 67 år kan få en BPA (hun fylte 70 år høsten 2017)
● Hun har for lite «tjenesteomfang». Brukere med et samlet tjenesteomfang (praktisk hjelp i tillegg til sykepleietjeneste) på mellom 25 og 32 timer per uke vil kunne ha rett på BPA. Hun mangler noe over 1 time på dette. Jeg skjønner at Grimstad kommune må ha regler for tildeling av PDA. Alle kan ikke få denne tjenesten. Men her må det likevel kunne utvises skjønn!
For reglene for tildeling er åpenbart ikke tilpasset den situasjonen hun er kommet opp i.
Sparer virkelig Grimstad kommune så mange hundrelapper på ikke å tildele henne en BPA at man med god samvittighet kan si nei til å dempe de lidelsene hun har? For det er vel å spare penger det hele går ut på?
Et råd til Grimstadborgere: Pass på å skade deg før du er 67 år og ha samtidig nok tjenesteomfang før du skader deg...