I dag vil en drøm gå i oppfyllelse
En gammel drøm er endelig realisert, og en av Arendals viktigste naeringsveier gjennom historien møter samtidskunsten på en unik arena som favner alle.
▶
Allerede før den nye spektakulaere kunstarenaen med gangbane over Torbjørnsbu gruver i Arendal åpner, har direktør Harald Solberg merket stor interesse.
Satsingen til 10 millioner kroner vil gi ringvirkninger, sier han.
Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg har jobbet med dette så lenge. Akkurat nå er jeg mest spent på om vi blir ferdige i tide.
Direktøren og kuratoren ved Bomuldsfabriken Kunsthall sitter i et lyst og nyoppusset rom i det store byggets toppetasje litt tidligere denne uken. Dette og de øvrige rommene er flotte, men de mangler fortsatt mye av det som skal inn der.
Harald Solberg og den beskjedne staben er vant til å jobbe frem store prosjekter på knappe frister. Det bør gå denne gangen også.
Det som kommer etter disse rommene og døren ut er åpnet, høyt over bakken, er på det naermeste ferdig. Allerede i fjor var den mektige gangbanen klar til å brukes. Som en industriell skulptur med sine tydelige konstruksjoner, lett rustne jern og en slyngende trapp svever den bak Bomuldsfabriken.
Her oppe, så høyt at ikke alle klarer turen ut og må snu når de kikker ned og kjenner suget fra bakken, kan en gå over historien om den krevende og utfordrende gruvedriften som utgjorde en stor virksomhet i Arendal.
I perioder trolig like viktig og omfattende som kobbergruvene på Røros og sølvgruvene på Kongsberg, men langt mindre påaktet og bevart i ettertiden.
Et mål i 21 år
Å kunne vise denne delen av arendalsdistriktets rike historie, og sette den inn i vår tid, har vaert et mål for Harald Solberg helt fra han tiltrådte i stillingen for 21 år siden.
Det har vaert flere utredninger om hvordan området rett bak den store galleribygningen kan åpnes opp. Allerede tidlig ble muligheten for å lage en kulturpark utredet, og et skisseutkast kalt Langsae kulturpark fra Drange & Aanensen Arkitektkontor viste et stort amfi med glasstak og scene for teater og konserter.
Så kom Solberg med ideen som har modnet gjennom årene. Gruvene kan bli en arena for samtidskunst.
Mulighetene ble utredet i samarbeid med Bomuldsfabriken, Arendal kommune og Asplan Viak. Tanken var at publikum skulle ferdes på bakkenivå.
Det ville gitt store utfordringer og kostnader til sikring av området med gruve og gruvehull og steile fjellvegger.
Først da publikum bokstavelig talt ble løftet opp i høyden, kom løsningen.
– Det gir en helt annen visuell opplevelse og det er trygt for publikum som vi kan ha god kontroll på, uten behov for sikring, bortsett fra fjellsidene, forteller Solberg, og peker på noen knapt synlige bolter i fjellveggen.
– Svaere nett eller store bolter ville ødelagt opplevelsen, sier han, godt fornøyd med løsningen som både ble billigere og bedre med boltene som er der nå.
Den svaert anerkjente finske arkitekten Sami Rintala som jobber i Norge, utarbeidet forprosjektet med utgang fra tredje etasje.
– Jeg hadde tenkt atkomsten fra bakken og opp. Å gå fra dette bygget og ut er genialt. Det gir oss kontroll med alle besøkende og området er sperret utenom vår åpningstid. Det gir oss disse rommene som alle må passere og hvor vi vil presentere historien bak gruvedriften og visualisere den. Også et lite bibliotek skal på plass her, forteller direktøren.
Det meste skal vaere på plass til åpningen lørdag, og da blir det trolig rimelig fullt på gangbanen som fikk sin endelige plassering etter flere års observasjoner av isdannelser og fjellets beskaffenhet.
Arkitekten Jonas Høgli Major fra Arendal har stått for utformingen som tilfredsstiller kravene til universell utforming og har flere utsiktssteder, der den bukter seg høyt over dagbruddet, mellom furutaerne som Solberg satte mye inn på å bevare.
Den første installasjonen er på plass, Bård Breiviks (1948–2016) Dyret, funnet av Solberg utenfor Breiviks lager i Asker, restaurert og montert av Thomic Aluminum på Stoa, er festet til fjellveggen med tre meter lange festebolter.
Et imponerende skue som skal få følge av flere.
– Sånn sett er dette bare starten. Allerede til høsten får vi neste verk på plass, av Anders Gjennestad, street art-kunstner bosatt i Berlin, men opprinnelig fra Skarpnes, sier Harald Solberg.
Ting tar tid
Han vet alt om at ting tar tid, og at kostnadene hele tiden setter store begrensninger.
Men når åpningen lørdag med musikalske innslag, åpningstale av Nasjonalsmuseets tidligere direktør Sune Nordgren og dessuten noen overraskelser, er gjennomført, vil Solberg og staben fortsetter utviklingen mot kunstarenaen over gruvene.
Det blir flere kunstverk, og arbeidet med industrihistorien, som også skal omfatte det som kom etter gruvedriften, med Arendals Bomuldsfabrik, skal fortsette. Formidling til skoleklasser skal prioriteres.
Når besøkstallet er stort nok til å forsvare driften, blir det en kafé i bygget.
Imens kan besøkende gå der oppe blant høye trestammer, se ned i dypet der historien viser seg både med gruvene og de vannfylte sjaktene, men også alle årene hvor området var søppelplass.
– Det er også historien og viser hvordan stedet ble brukt i etterkrigstiden. Vi har fått sjekket at det ikke er miljøavgifter i grunnen her. Det er alt for krevende å fjerne den gamle fyllingen. Her er det avleiringer av tidligere tider helt frem til vår tid, hvor vi møter samtiden i kunsten, sier Solberg.
Der nede på bakken blir det også fremkommelig, ved at Bøylestad Moen AS med gammel teknikk og kunnskap bygger et sinnrikt trappesystem fra vindeltrappa ned fra gangbanen og frem til en solid eikebru. Den går over dammen inn mot gruveåpningen hvor er mulig å gå noen meter innover.
Ti år – ti millioner
Ti år har det tatt og ti millioner har det kostet så langt.
– Det har ikke alltid vaert like lett å få finansieringen på plass, men fylkeskommunen og Arendal kommune har bidratt med 1,7 millioner kroner hver, Kulturrådet og Kulturdepartementet støtter driften og vi har benyttet egenkapital, forteller han.
Solberg vet det kan vaere tungt å få ut penger, i bystyret har det vaert behov for å la ting modne, men han mener totalt sett at Arendal kommune tjener på engasjementet i Bomuldsfabriken.
Kommunen får momskompensasjonen og fra før har kunsthallen en sterk nasjonal stilling som Solberg vil utvide ytterligere med kunstarenaen.
– Vi merker allerede at interessen er stor og dette bør gi ringvirkninger. Allerede nå kommer det folk på baksiden her, og noen tror gangbanen er noe som har stått her alltid, smiler Solberg.