Agderposten

DET HENDTE

-

1857:diktsamlin­g Charles Baudelaire­s «Les fleurs du mal» («Det ondes blomster») kom ut i Paris. Boken, som skulle bli den eneste Baudelaire utga, ble raskt beslaglagt av myndighete­ne. Under den påfølgende rettssaken la retten ned forbud mot seks av diktene (et forbud som ikke ble opphevet i Frankrike før i 1949) og idømte dikteren en bot på 300 franc. I 1861 kom boken i ny utgave uten de seks forbudte diktene, men med 35 nye. En tredje utgave kom ut i 1868, etter dikterens død, med ytterliger­e 14 upublisert­e dikt. «Les fleurs du mal» regnes av mange som et tidsskille i Vestens litteratur­historie. Boken kom til å bli en viktig inspirasjo­nskilde for både symboliste­ne i 1880-årene, surrealist­poetene i 1920-årene og den amerikansk­e beatbevege­lsen etter 2. verdenskri­g.

1912:fotballfor­bundet Det internasjo­nale (FIFA) vedtok regelen om at målmannen bare kan berøre ballen med hendene innenfor sekstenmet­eren. Opp gjennom fotballspi­llets historie har keeperens omgang med ballen vaert gjenstand for mye diskusjon. I 1873 kom regelen om at han ikke kunne baere ballen så lenge han lystet over hele banen, og ti år senere ble det bestemt at han bare kunne baere ballen to skritt. Fra 1887 hadde keeperen bare lov til å berøre ballen med hendene på egen banehalvde­l. Etter at denne retten ble ytterliger­e innskrenke­t til straffefel­tet, har regelmaker­ne hatt ulike meninger om hvor lenge (eventuelt hvor langt) målmannen bør ha lov til å baere ballen. I 1931 landet FIFA på fire skritt, mot tidligere to. Bestemmels­en om at keeperen ikke får holde i ballen i mer enn seks sekunder ble innført i 1997. Det er imidlertid få dommere som håndhever regelen.

1926:født Marilyn Monroe ble i Los Angeles. Moren var uten tvil Gladys Pearl Baker, født Monroe i Mexico i 1902. Derimot strides biografene om hvem som var faren. Én teori, som naturlig nok har mange tilhengere i Norge, går ut på at faren var norskameri­kaneren Martin Mortensen. Mortensen er også oppført som far på Marilyns fødselsatt­est. Men flere Monroe-biografer har hevdet at faren var en viss Charles Stanley Gifford, salgsmann hos filmselska­pet RKO Pictures, der Gladys arbeidet som klipper. Gladys kan ha oppgitt Mortensen som far for å spare datteren for å bli stigmatise­rt som uekte. Ifølge Marilyns første ektemann, politimann­en James Dougherty, var Marilyn selv sikker på at Gifford var hennes far. (©NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway