Se opp for villvin, vrifuru og sølvtvetann
Hørt om villvin, vrifuru og sølvtvetann? Disse fremmede artene utgjør en mye større risiko enn ekspertene trodde i sin forrige vurdering i Norge.
Ny kunnskap og nye metoder gjør at en rekke arter har endret status på Artsdatabankens fremmedartsliste i år, sammenlignet med forrige vurdering i 2012.
– Med den nye fremmedartslisten har vi fått oppdatert og solid kunnskap om mange fremmede arter, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Artsdatabanken har nå gjennomført sin tredje risikovurdering.
– Det gjelder både arter som har etablert seg, og de som banker på og dermed kan etablere seg i Norge. Fremmedartlisten er en grunnplanke i arbeidet for å sikre effektiv innsats mot fremmede, skadelige organismer, understreker statsråden.
Den nye listen ble lagt fram under konferansen «Fremmede organismer – risiko for natur, plante- og dyrehelse» tirsdag.
Sølvtvetann
Den eneste arten som har hoppet opp fire trinn på skalaen siden forrige vurdering, er hageplanten sølvtvetann. Den har gått fra å ha «ingen kjent risiko» til å ha «svaert høy risiko».
Endringen skyldes ikke stor spredning, men at det er fare for at planten hybridiserer med skoggulltvetann, som er kritisk truet i norsk rødliste. Dersom hybridene krysser tilbake med skoggulltvetann, vil det kunne føre til en innblanding av sølvtvetanngener i denne truede arten.
Sju arter har gått opp tre trinn i risiko, fra «ingen kjent risiko» til «høy risiko», og en av dem er villvin. Dette er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika og en velkjent hageplante i Norge. Den er blitt brukt til å dekke støyskjermer og bratte skråninger.
Problemet med villvinen er at den danner tette matter som fortrenger hjemlige og til dels sårbare og sjeldne planter.
Vrifuru og gjedde
Én av de 25 artene som har gått opp to trinn i risiko, er vrifuru, et lyselskende treslag fra det vestlige Nord-Amerika. Det har gått fra «potensielt høy risiko» i 2012 til «svaert høy risiko» i år.
Treet kan bli 25 meter høyt i Norge og kan når det plantes, endre miljøforholdene sterkt ved at løvtraer erstattes av bartraer. Det er nå dokumentert at arten har spredd seg og er etablert med ville bestander i ti fylker.
For første gang har Artsdatabanken også risikovurdert arter som er regionalt fremmede.
Gjedde er regionalt fremmed i en rekke norske fylker, selv om den også forekommer naturlig i deler av landet.
Det har gjennom lang tid vaert omfattende spredning av gjedde i norske vassdrag, og i senere år har det vaert satt ut gjedde i en rekke innsjøer i Sør-Norge. Gjedda har sterk evne til å spre seg, og den kan påvirke naturen blant annet ved å utrydde ørretbestander i mindre innsjøer. Den utgjør dermed «svaert høy risiko» for naturmangfoldet.
Snøkrabbe
Snøkrabbe har gått ned fra «svaert høy risiko» til «potensielt høy risiko», fordi ekspertene nå ser på Svalbard og fastlandet hver for seg. Mens snøkrabben har fått lavere risikokategori på fastlandet, er den vurdert til å utgjøre «svaert høy risiko» i havet utenfor Svalbard.
Arter som fortsatt befinner seg i kategorien «svaert høy risiko» er sørhare, gullregn og kongekrabbe.
Artsdatabankens risikovurderinger går nå under navnet fremmedartslisten, og man har gått bort fra å bruke begrepet svartelisten om enkelte fremmede arter. (©NTB)