Vedrørende politimesterreaksjoner/ Agderposten

Rettsreglene om inhabilitet for politimesteren må forstås slik: Dette er helt riktig regulert i Straffeprosessloven og ikke i Forvaltningsloven, men den rettslige reguleringen er ganske parallell, og det er ganske klart at reglene i Straffeprosessloven, og Domstolsloven som denne viser til, skal forstås og anvendes minst like strengt som etter Forvaltningsloven.

Utgangspunktet er her bestemmelsen i Straffeprosessloven § 60 der det fastslås at en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten er inhabil (ugild) «når han står i et forhold til saken som nevnt i domstolsloven § 106 nr. 1-5». I tillegg er tjenestemannen også inhabil «når andre saeregne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Og hvis i samme sted fastslås også at når en tjenestemann er inhabil, «anses også hans underordnede ved samme embete ugilde, når ikke hans naermeste overordnede bestemmer noe annet».

I Straffeprosessloven § 61 har vi, på samme måte som i Forvaltningsloven, en bestemmelse om at «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild.» Dette betyr ikke at tjenestemannen har noen form for selvstendig avgjørelsesmyndighet over dette spørsmålet. Poenget er at tjenestemannen har plikt til selv å vurdere dette», og fortsettelsen har vi en regel om plikt for tjenestemannen til å «snarest mulig forelegge spørsmålet for sin naermeste overordnede til avgjørelse» der en part krever det «eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det».

Det er etter dette klart at det vil kunne vaere en tjenestefeil hvis tjenestemann ikke sørger for å få avklart sin inhabilitet der det kan vaere tvil om denne. Hvor alvorlig denne feilen må anses for å vaere, vil avhenge av omstendighetene, herunder både sakens karakter og hvor sannsynlig det var at dette ville kunne bli et problem. Men hvis det viser seg at tjenestemannen var inhabil, var det klart nok en tjenestefeil å ikke rydde opp i dette.

Det er ikke slik at tjenestefeil, heller ikke for politimestre, uten videre er straffbare. Det er bare ved svaert grove og forsettlige pliktbrudd dette er en aktuell problemstilling, og jeg her ikke sett at brudd på inhabilitetsregler i seg selv har ført til slik reaksjon. Men avhengig av hvor alvorlig feilen er, vil det kunne vaere aktuelt med en eller annen for tjenestemessig reaksjon, normalt muntlig eller skriftlig irettesettelse. Jeg har ikke grunnlag for å mene noe om hva som vil vaere en riktig reaksjon i dette tilfelle, og det er da et tjenestemessig, ikke et juridisk, vurderingstema. Jan Fridthjof Bernt, er professor emeritus ved Juridisk fakultet ved UiB